Hudinfeksjoner og infiserte blemmer

Den vanligste komplikasjonen ved vannkopper er at en eller flere blemmer blir bakterieinfiserte. Det skjer oftest når blemmene er klødd i stykker og bakterier har kommet inn i de åpne sårene. Ettersom kløen ofte er størst når blemmene er nye, er aktiv kløelindring og korte negler to av de viktigste måtene å forebygge på. De aller fleste vannkopper gror uten at det blir noen infeksjon i det hele tatt, men det er likevel bra å vite hvordan en infisert blemme ser ut og hva du skal gjøre.

Infiserte blemmer er den vanligste komplikasjonen

Vannkopper gir et utslett med blemmer som klør. Når en blemme rives opp, blir det et lite sår der hudens beskyttende barriere er brutt, og da kan bakterier som normalt finnes på huden ta seg inn og gi en infeksjon. Det er derfor denne komplikasjonen er vanligst hos små barn, som har vanskeligere for å la være å klø. En infisert blemme gror saktere og har også større risiko for å etterlate arr.

Slik kjenner du igjen en infisert blemme

En vanlig vannkoppeblemme går gjennom en forutsigbar reise: den fylles med væske, brister og tørker inn til en skorpe. En blemme som i stedet blir infisert, utvikler seg i en annen retning – den blir sintere i stedet for å gro. Vær oppmerksom på disse tegnene:

• kraftig rødhet rundt blemmen som brer seg ut i stedet for å avta
• blemmen blir fylt med verk, gulaktig, hoven og øm
• varmeøkning i huden rundt
• fornyet eller stigende feber etter at den syke begynte å bli bedre
• økende smerte i et enkelt område

Litt rødhet rett rundt en blemme er vanlig og trenger ikke bety infeksjon. Det er endringen over tid – at et område blir stadig rødere, hovnere og ømmere – som skal få deg til å reagere.

Hva skal du gjøre ved mistenkt infeksjon?

Kontakt legevakt og ring 116117 for rådgivning hvis du mistenker at en blemme har blitt infisert. En bakterieinfeksjon i huden kan trenge behandling, av og til med antibiotika som legen skriver ut etter vurdering. Du trenger altså ikke selv å avgjøre hvor alvorlig det er – beskriv hva du ser, så får du råd om hvor raskt det trenger å tas hånd om.

Slik forebygger du hudinfeksjoner

De fleste hudinfeksjoner kan unngås ved å beskytte blemmene fra å bli klødd i stykker. Dette hjelper:

• Lindre kløen aktivt med kjøling og kjølende midler, slik at trangen til å klø blir mindre. Se lindre kløen og knep mot kløen.
• Klipp neglene korte og la små barn ha bomullsvotter om natten, da kløen ofte er størst under søvnen. Se kløe og søvn.
• Hold huden ren med skånsom, daglig vask og la skorper falle av seg selv. Se bade, vaske og hygiene.
• Bruk ikke hydrokortisonkrem på blemmene, ettersom det kan dempe hudens lokale forsvar og øke infeksjonsrisikoen.

Den øvrige egenomsorgen hjemme bidrar også: en syk person som er uthvilt, spiser og drikker godt, har det bedre og orker å la være å klø. For barn finnes mer spesifikke råd under vannkopper hos barn.

Hvor på kroppen er risikoen størst?

Infeksjon kan oppstå overalt der blemmer er klødd i stykker, men områder som er vanskelige å holde rene eller som utsettes for gnissing kan være mer utsatte. Blemmer i hudfolder, i bleieområdet hos små barn og på steder som lett klør mye krever litt ekstra oppmerksomhet. Blemmer forekommer også i munnen og underlivet; de er ømme, men gror oftest bra, og der handler pleien mest om kjøling, mild hygiene og at den syke kan drikke og tisse uten for stort ubehag. Vær generelt ekstra nøye med håndhygienen rundt den syke, slik at ikke bakterier føres til sårene.

Infeksjon og arr henger sammen

En blemme som har blitt dypt klødd i stykker eller infisert, gror lenger ned i huden og har derfor større risiko for å etterlate et lite, ofte gropformet merke. Å forebygge infeksjon er derfor samtidig den beste måten å unngå arr på. Les mer under arr etter vannkopper. Å hjelpe et kløende barn med å la være å rive opp blemmene er altså ikke bare deiligere for stunden – det reduserer både risikoen for infeksjon og for merker etterpå.

Hvem bør være ekstra oppmerksomme?

Hos friske barn gror en hudinfeksjon oftest bra med riktig behandling. Vær derimot mer årvåken hvis den syke er voksen, spedbarn eller har nedsatt immunforsvar – disse gruppene bør kontakte legevakt tidligere og ved lavere terskel. Hos dem kan en infeksjon utvikle seg raskere og bør derfor vurderes tidlig. Mot feber og ubehag brukes paracetamol i riktig dose etter alder og vekt. Unngå NSAID, og gi aldri acetylsalisylsyre (ASA) til barn. Se feber og smerte og den overordnede veiledningen om når du skal søke lege.

Hva skjer ved besøket hos legen?

Når du kontakter legevakt for en mistenkt hudinfeksjon, gjør de en vurdering ut fra hvordan huden ser ut, hvor raskt det har utviklet seg og hvordan den syke har det for øvrig. En lett infeksjon kan av og til følges med nøye hudpleie og oppfølging, mens en tydelig bakterieinfeksjon kan trenge behandling med antibiotika. Det er legen som avgjør – din oppgave er å beskrive forløpet og søke i tide. Begynn aldri med antibiotika på egen hånd, og avbryt ikke en forskrevet kur for tidlig.

Hvordan vet jeg at det er infeksjon og ikke vanlige vannkopper?

Vanlige blemmer gror trinnvis: de tørker inn og blir skorper i løpet av noen dager. En infisert blemme går motsatt vei – den blir mer rød, hoven, fylt med verk og øm med tiden, og kan følges av ny feber. Er du usikker, ring legevakt 116117 og beskriv hvordan den ser ut. Det er bedre å spørre en gang for mye.

Må en infisert blemme alltid behandles med antibiotika?

Ikke alltid. Legen gjør en vurdering fra tilfelle til tilfelle. Visse lette infeksjoner kan følges med god hudpleie, mens andre trenger antibiotika. Det er derfor du bør kontakte legevakt i stedet for å avgjøre saken selv – og hvorfor du aldri skal begynne med antibiotika på egen hånd.

Når bør jeg søke akutt i stedet for å ringe legevakt?

Ring legevakt 116117 ved en blemme som ser infisert ut, men der den syke ellers har det greit. Søk akutt eller ring 113 hvis hudrødheten sprer seg raskt og gjør mye vondt, eller hvis den syke samtidig blir kraftig allmennpåvirket, svært slapp eller vanskelig å vekke. Se hele listen under faretegn.