Det korte svaret er: oftest ikke. Når du først har hatt vannkopper, bygger immunforsvaret opp en beskyttelse som vanligvis holder livet ut. Det er derfor uvanlig å få vannkopper en andre gang – men det finnes unntak, og viruset kan dukke opp igjen i en annen form, som helvetesild. Her går vi gjennom hvorfor man normalt bare får sykdommen én gang, når et andre tilfelle likevel kan inntreffe og hvordan det henger sammen med helvetesild.
Det viktigste i korthet
- Etter gjennomgått sykdom er man som regel immun for livet – man får oftest vannkopper bare én gang.
- Et andre tilfelle er uvanlig, men mulig, særlig etter et svært mildt første tilfelle eller ved nedsatt immunforsvar.
- Spedbarn som har hatt vannkopper svært tidlig kan iblant mangle fullgod beskyttelse.
- Viruset blir værende hvilende i kroppen og kan senere våkne som helvetesild – samme virus, ikke en ny smitte.
- Er du usikker på om du har hatt vannkopper kan legen ta en blodprøve som viser om du har beskyttelse.
Derfor får man oftest vannkopper bare én gang
Etter gjennomgått sykdom husker immunforsvaret viruset og slår raskt tilbake hvis man utsettes igjen. Dette immunologiske minnet er som regel langvarig, ofte livslangt, og det er forklaringen på at de fleste bare har vannkopper én eneste gang i livet. Samme livslange beskyttelse er målet med vaksinasjon, og det er også derfor den som har hatt vannkopper normalt ikke trenger å vaksinere seg. Av samme grunn er mange voksne immune uten å huske at de har vært syke som barn – se hvem får vannkopper.
Når kan man få vannkopper igjen?
Selv om det er uvanlig finnes det situasjoner der et andre tilfelle kan forekomme:
- Svært mildt første tilfelle: hvis den første omgangen var så mild at immunforsvaret ikke bygde opp en full beskyttelse, kan et andre tilfelle i sjeldne tilfeller inntreffe.
- Svært tidlig første infeksjon: spedbarn som har hatt vannkopper i sine aller første måneder kan iblant mangle en fullgod og varig beskyttelse.
- Nedsatt immunforsvar: personer med nedsatt immunforsvar kan i visse tilfeller bli syke på nytt, ettersom immunminnet deres kan være svakere.
Mistenker du at du har fått vannkopper en andre gang kan det iblant dreie seg om et annet utslett som ligner vannkopper. Ved uklarhet kan legen hjelpe til med å finne ut hva det handler om.
Er et andre tilfelle mildere eller kraftigere?
Når et andre tilfelle likevel inntreffer er det ofte mildere, ettersom immunforsvaret har et visst minne selv om det ikke ga full beskyttelse første gang. Men det finnes ingen garantier, og hos personer med nedsatt immunforsvar kan forløpet bli mer uttalt. Den som tilhører en risikogruppe bør derfor kontakte legen ved mistanke om vannkopper, uansett om man tror seg ha hatt sykdommen tidligere. For ellers friske barn er fornyet sykdom både uvanlig og vanligvis mild. Oppsummert: regn med at du er beskyttet om du har hatt vannkopper, men vær klar over at ingen beskyttelse er helt absolutt for alle, og vær litt ekstra oppmerksom om du tilhører en risikogruppe.
Helvetesild - ikke "vannkopper igjen", men samme virus
Den vanligste måten viruset kommer tilbake på er ikke nye vannkopper, men helvetesild. Etter at vannkoppene har grodd ligger viruset hvilende i kroppens nerveknuter og kan våkne senere i livet og gi et smertefullt, ofte beltformet utslett på den ene siden av kroppen. Det er altså ditt eget gamle virus som reaktiveres – ikke en ny smitte utenfra. Risikoen for helvetesild øker med stigende alder og ved nedsatt immunforsvar. Les mer om sammenhengen mellom helvetesild og vannkopper og om symptomer på helvetesild.
En viktig nyanse er smitteretningen: den som har helvetesild kan smitte en person som aldri har hatt vannkopper, og den personen får da vannkopper – ikke helvetesild. Man kan derimot ikke "smittes til helvetesild" av noen annen; helvetesild oppstår alltid ut fra ens eget hvilende virus. For den som aldri har hatt vannkopper er derfor både vannkopper og helvetesild hos andre en mulig smittekilde, noe som er verdt å tenke på i husholdninger med spedbarn eller personer med nedsatt immunforsvar.
Hvor lenge varer immuniteten?
For de aller fleste er beskyttelsen etter gjennomgått sykdom svært langvarig, i praksis livslang. Det betyr likevel ikke at viruset forsvinner ut av kroppen – det blir liggende hvilende og holdes i sjakk av immunforsvaret. Med stigende alder, eller hvis immunforsvaret svekkes, kan den balansen forrykkes, noe som er nettopp det som skjer ved helvetesild. Immuniteten beskytter altså godt mot nye vannkopper, men ikke sikkert mot at ens eget virus våkner igjen senere i livet.
Hva betyr vaksinasjon for immuniteten?
Også etter vaksinasjon kan en vaksinert person i sjeldne tilfeller få vannkopper, men da oftest i en svært mild form med få blemmer. Les mer under kan vaksinerte få vannkopper. Vaksinen gis i to doser nettopp for å gi en så god og varig beskyttelse som mulig. FHI anbefalte i februar 2026 å innføre vannkoppevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn; endelig beslutning ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr at vaksinerte personer som regel er godt beskyttet, omtrent som den som har hatt sykdommen, selv om ingen beskyttelse er hundre prosent for alle.
Usikker på om du har hatt vannkopper? Legen kan ta en blodprøve som viser om du har beskyttelse – bra å vite før for eksempel graviditet eller arbeid i helsetjenesten.
Vanlige spørsmål
Kan man virkelig få vannkopper to ganger?
Det er uvanlig, men mulig i sjeldne tilfeller – særlig om det første tilfellet var svært mildt, inntraff svært tidlig i livet eller om man har nedsatt immunforsvar. De aller fleste får vannkopper bare én gang og er deretter immune for livet.
Er helvetesild det samme som å få vannkopper igjen?
Nei. Helvetesild forårsakes av samme virus, men er en reaktivering av det viruset du allerede bærer på siden vannkoppene dine – ikke en ny smitte. Du kan likevel smitte noen som aldri har hatt vannkopper med viruset, og den personen får da vannkopper, ikke helvetesild. Les mer om sammenhengen.
Trenger jeg å vaksinere meg om jeg allerede har hatt vannkopper?
Normalt ikke, ettersom du da som regel er immun for livet. Er du usikker på om du har hatt sykdommen kan legen ta en blodprøve som viser om du har beskyttelse, noe som kan være bra å vite før for eksempel graviditet eller arbeid i helsetjenesten. Se hvem bør vaksinere seg.