Vannkopper gir ofte feber og kan gjøre vondt, særlig ved blemmer i munnen og underlivet. Ved behov kan du gi febernedsettende og smertestillende – men nettopp ved vannkopper er det ekstra viktig å velge riktig legemiddel. Visse vanlige preparater som du ellers kanskje tar mot feber og verk skal unngås eller helt utelates ved vannkopper. Denne siden forklarer hvorfor, og hvordan du tenker riktig.
Det viktigste i korthet
- Paracetamol er førstevalg mot feber og verk ved vannkopper.
- Unngå ibuprofen og andre NSAID ved vannkopper – de er koblet til økt risiko for alvorlige hudinfeksjoner.
- Gi aldri acetylsalisylsyre (ASA) til barn og ungdom – risiko for Reyes syndrom.
- Følg alltid doseringen på pakningen etter alder og vekt – spør apoteket hvis du er usikker.
- Febernedsettende trengs ikke alltid, men hovedsakelig hvis den syke føler seg dårlig av feberen.
Paracetamol er førstevalg ved vannkopper
Ved feber og verk er paracetamol førstevalg ved vannkopper. Det finnes reseptfritt på apoteket i flere former, blant annet tabletter, mikstur og stikkpiller, noe som gjør det lett å tilpasse til både barn og voksne. Følg doseringen på pakningen ut fra alder og vekt, og overskrid aldri den anbefalte døgndosen. Er du usikker på hvilken styrke eller form som passer – spør på apoteket eller rådfør deg med Helsenorge. Vi oppgir bevisst ingen doser her; riktig dose avhenger av individet og står på pakningen.
⚠️ Unngå disse legemidlene ved vannkopper
- Ibuprofen og andre NSAID (for eksempel ibuprofen og naproksen): bør unngås ved vannkopper. De er koblet til en økt risiko for alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner i forbindelse med vannkopper.
- Acetylsalisylsyre, ASA (finnes i flere vanlige smertetabletter, som Aspirin, Dispril og Globoid): gi aldri til barn og ungdom med vannkopper eller andre virusinfeksjoner. Det kan i sjeldne tilfeller utløse Reyes syndrom, en livstruende tilstand som rammer lever og hjerne.
Er du voksen og pleier å ta ASA av andre medisinske grunner – endre ikke din forskrevne behandling på egen hånd, men rådfør deg med lege.
Hva er Reyes syndrom?
Reyes syndrom er en svært sjelden, men alvorlig tilstand som framfor alt er sett hos barn og ungdom som har fått acetylsalisylsyre under en virusinfeksjon, for eksempel vannkopper eller influensa. Det påvirker hjerne og lever og kan være livstruende. Nettopp derfor er hovedregelen tydelig: barn og ungdom skal ikke gis legemidler som inneholder acetylsalisylsyre ved vannkopper. Ved den minste tvil om hva en smertetablett inneholder, spør på apoteket.
Gode råd om feberen
Feber er kroppens naturlige måte å bekjempe infeksjonen på og trenger ikke alltid å senkes. Tenk slik:
- Gi febernedsettende hovedsakelig hvis den syke føler seg dårlig av feberen, ikke kun fordi termometeret viser en viss verdi.
- Sørg for at den syke drikker ofte, ettersom feber øker væskebehovet og risikoen for uttørking.
- Kle den syke svalt og hold rommet passe svalt – overoppheting gjør både feber og kløe verre.
- La den syke hvile. Det er ingen fare å være oppe, men kroppen trenger restitusjon.
Feberen ved vannkopper kommer oftest samtidig som utslettet bryter ut og pleier å være høyest de første døgnene, mens nye blemmer fortsatt dannes. Hos en del barn er feberen bare lett, og det forekommer også vannkopper uten feber. Hvor høy feber et barn får sier ikke så mye om hvor alvorlige vannkoppene er – det er hvordan barnet har det og oppfører seg som er viktigst å gå etter. Les mer om feber ved vannkopper.
Smerte fra blemmer i munn og underliv
Vannkopper kan gjøre vondt, ikke bare klø, framfor alt når blemmer sitter på slimhinner i munnen eller i underlivet. Paracetamol kan brukes mot slik verk på samme måte som mot feber. Ved ømme munnsår hjelper det dessuten med sval, myk mat og kald drikke, mens blemmer i underlivet kan kjennes bedre med lunkne skyllinger og luftige klær. Unngå sterkt krydret, surt og salt som svir. Se mat og væske for flere skånsomme tips.
Mål feberen på en pålitelig måte
Et vanlig febertermometer holder for å følge feberen hjemme. Mål heller noen ganger per døgn enn hele tiden, og noter om feberen stiger, holder seg eller synker. Det viktige er ikke en enkelt verdi, men hvordan feberen utvikler seg over tid og hvordan den syke har det. Hvis feberen først har gått ned og deretter stiger igjen etter et par døgns forbedring, skal du være ekstra oppmerksom – det kan være et tegn på en tilkommende infeksjon og er grunn til å kontakte Helsenorge eller legevakt.
Når feberen bør føre til kontakt med legen
Kontakt legevakt (116117) hvis feberen er høy og holder seg i mer enn cirka fire døgn, hvis den kommer tilbake etter at den syke har begynt å bli bedre, eller hvis et barn blir uvanlig slapt og vanskelig å vekke. Alle voksne med vannkopper bør kontakte legen, ettersom sykdommen oftere blir alvorligere hos voksne. Det samme gjelder spedbarn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Se den fullstendige sjekklisten under når du skal søke lege.
Hvilket febernedsettende er best ved vannkopper?
Paracetamol er førstevalget ved vannkopper. Ibuprofen og andre NSAID bør unngås på grunn av den mistenkte koblingen til hudinfeksjoner, og acetylsalisylsyre skal aldri gis til barn og ungdom. Hvis du er usikker på hvilket preparat eller hvilken form som passer for nettopp dere, spør på apoteket eller ring legevakt 116117.
Kan man gi paracetamol og antihistamin samtidig?
Paracetamol mot feber og reseptfri antihistamin mot kløe har ulike formål og brukes av og til samtidig. Ettersom doser og egnethet avhenger av alder og vekt, bør du spørre på apoteket om hvordan de kombineres for nettopp dere, og alltid følge anvisningene på pakningene. Les mer under lindre kløen og legemidler ved vannkopper.
Hvorfor skal man ikke gi ibuprofen ved vannkopper?
Ibuprofen og andre NSAID bør unngås ved vannkopper, ettersom det finnes observasjoner som kobler dem til en økt risiko for alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner når huden allerede har sår fra blemmene. Derfor er paracetamol det selvsagte førstevalget ved nettopp denne sykdommen. Har den syke ved en feil fått en dose ibuprofen, er det sjelden farlig i seg selv, men fortsett med paracetamol i stedet og spør Helsenorge eller apotek hvis du er bekymret.
Må man alltid gi febernedsettende?
Nei. Feber i seg selv er ikke farlig, men en del av kroppens forsvar, og trenger ikke å senkes så lenge den syke har det noenlunde greit og drikker. Gi febernedsettende hovedsakelig når feberen gjør at den syke føler seg dårlig, har vondt eller ikke kan sove eller drikke. Fokuser ellers på væske, hvile og et svalt miljø. Ved høy feber som holder seg lenge eller kommer tilbake, kontakt legevakt (116117) etter rådene over.