Feber hører med til vannkopper og er et tegn på at immunforsvaret jobber mot viruset. Hos barn pleier feberen å være lett, ofte rundt 38 grader, mens voksne og eldre barn kan få høyere feber. Feberen kommer ofte i forbindelse med eller like før utslettet og pleier å avta når de nye blemmene slutter å komme. Det viktigste er å lindre ubehaget, sørge for at den syke drikker, og å vite hvilke legemidler som skal unngås.
Det viktigste i korthet
- Lett feber, ofte rundt 38 grader, er vanlig – voksne kan få høyere.
- Ved behov for febernedsettende er paracetamol førstevalget.
- Unngå ibuprofen og andre NSAID ved vannkopper.
- Gi aldri acetylsalisylsyre (ASA) til barn og ungdom.
- Væske og hvile er minst like viktig som febernedsettende.
Hvor høy blir feberen og hvor lenge varer den?
Hos friske barn stanser feberen ofte rundt 38 grader og varer noen dager, framfor alt i begynnelsen når utslettet bryter ut. Eldre barn og voksne kan få høyere og mer langvarig feber, noe som er en av grunnene til at vannkopper hos voksne ofte oppleves tøffere. Feberen pleier å være tydeligst de første dagene og avta i takt med at forløpet snur – se vannkopper dag for dag. Noen barn får knapt feber i det hele tatt, noe som også er helt normalt.
Slik senker du feberen på riktig måte
Feber i seg selv er ikke farlig og trenger ikke alltid å behandles – det viktige er hvordan den syke har det. Ved behov, for eksempel hvis feberen gjør barnet hengig eller forstyrrer søvnen, kan du gi febernedsettende med paracetamol (for eksempel Paracet, Pinex eller Panodil) i riktig dose etter alder og vekt ifølge pakningen. Like viktig er det å sørge for at den syke drikker nok, får hvile og ikke blir for varmt kledd. Mer om legemidler finnes under legemidler ved vannkopper.
Enkle knep som lindrer i tillegg til legemidler
Mye av det som får den febrige til å føle seg bedre, krever ingen medisiner i det hele tatt. Kle den syke svalt og luftig i stedet for å pakke inn, og hold rommet passe svalt. Tilby drikke ofte, gjerne svalt, og la kroppen hvile i det tempoet den vil. En febril person bør ikke tvinges til å spise, men skal gjerne lokkes til å drikke. Husk også at feberen ved vannkopper ofte følger hvordan de nye blemmene kommer i omganger, slik at en midlertidig oppgang i feberen de første dagene som regel hører til det normale. Hvordan fasene avløser hverandre kan du følge under vannkopper dag for dag og under første tegn.
⚠️ Unngå disse ved vannkopper
Gi ikke ibuprofen eller andre NSAID-legemidler ved vannkopper – de har blitt koblet til økt risiko for alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. Gi aldri acetylsalisylsyre (for eksempel Aspirin, Dispril, Globoid) til barn og ungdom, ettersom det kan gi det livstruende Reyes syndrom. Ved feber, velg paracetamol. Les mer under feber og smerte.
Må feber alltid behandles?
Nei. Feber er kroppens naturlige svar på infeksjonen og er i seg selv ikke skadelig. Avgjørende er hvordan den syke har det: et barn som har 38,5 grader, men leker og drikker, trenger oftest ingen febernedsettende, mens et barn som er hengig, har vondt eller ikke kan sove, kan ha nytte av paracetamol. Husk at febernedsettende lindrer symptomer, men ikke framskynder selve tilfriskningen – viruset leges i sitt eget tempo. Kle ikke den syke for varmt og hold rommet svalt. Hvordan hele forløpet utvikler seg kan du følge under hvor lenge varer vannkopper.
Væske er viktigere enn tallet på termometeret
Når noen har feber, øker væsketapet, og har den syke i tillegg blemmer i munnen, kan det gjøre vondt å drikke. Da er risikoen for uttørking det man først og fremst må følge med på, særlig hos små barn. Tilby drikke i små slurker ofte, gjerne svalt, og hold øye med at barnet tisser som vanlig. Tegn på uttørking – tørre slimhinner, kraftig redusert tissemengde og uvanlig slapphet – bør føre til kontakt med lege. Les mer under mat, drikke og væske.
Når skal du være oppmerksom på feberen?
Kontakt lege (ring legevakt 116117) hvis noe av følgende stemmer:
- feberen er høy og holder seg i mer enn fire døgn
- feberen går ned, men kommer tilbake etter at den syke har begynt å bli bedre – det kan tyde på en tilkommende infeksjon
- barnet er uvanlig slapt, vanskelig å få kontakt med eller vekke
- barnet er yngre enn noen måneder
- den syke får vanskelig for å drikke eller viser tegn på uttørking
Alle voksne med vannkopper bør kontakte lege, det samme gjelder gravide, nyfødte og øvrige risikogrupper. Se hele listen under når du skal søke lege, og vær særlig oppmerksom på faretegn som krever akutt hjelp.
Kan man ha vannkopper uten feber?
Ja, det forekommer at vannkopper gir svært lite eller ingen feber i det hele tatt, særlig hos små barn med et mildt forløp. Fravær av feber betyr altså ikke at det ikke er vannkopper – det er blemmeutslettet i flere stadier samtidig som er det avgjørende tegnet. Er du usikker, sammenlign med kjenn igjen utslettet.
Hvorfor skal man unngå ibuprofen og NSAID ved vannkopper?
Grunnen er at ibuprofen og andre antiinflammatoriske NSAID-legemidler har blitt koblet til en økt risiko for alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner nettopp i forbindelse med vannkopper. Sammenhengen er ikke fullstendig klarlagt, men ettersom det finnes et trygt alternativ i paracetamol, er anbefalingen å avstå fra NSAID under sykdommen. Acetylsalisylsyre (ASA) skal dessuten aldri gis til barn og ungdom med virusinfeksjon, ettersom det i sjeldne tilfeller kan utløse det livstruende Reyes syndrom. Er du i tvil om et legemiddel du har hjemme, kontroller innholdet eller spør på apoteket. En oversikt finnes under legemidler ved vannkopper.
Hvilket febernedsettende er tryggest ved vannkopper?
Paracetamol er førstevalget ved feber og verk i forbindelse med vannkopper, i riktig dose etter alder og vekt ifølge pakningen. Ibuprofen og andre NSAID bør unngås, og acetylsalisylsyre skal aldri gis til barn og ungdom. Er du usikker på dosering eller på hvilket legemiddel som passer, spør på apoteket eller ring legevakt 116117. Mer informasjon finnes under feber og smerte – riktig legemiddel.