Hvem får vannkopper?

Hvem får vannkopper? I prinsippet alle som ikke tidligere har hatt sykdommen eller er vaksinert, ettersom viruset er ekstremt smittsomt. I praksis er vannkopper likevel framfor alt en barnesykdom – i Norge har de aller fleste hatt vannkopper allerede før de begynner på skolen. Forløpet er oftest mildt hos friske barn, mens voksne og visse grupper har større risiko for et kraftigere forløp.

Vannkopper er vanligst hos barn

Ettersom varicella-zoster-viruset sprer seg så lett der mange barn er sammen – i barnehager og på skolen – blir de fleste barn syke en gang mellom ett og ti års alder. For et ellers friskt barn pleier forløpet å være mildt: noen dagers lett feber, slapphet og et kløende utslett som leges på en til to uker. Den største utfordringen er som regel å lindre kløen og hjelpe barnet å sove. Vi har en utførlig side om vannkopper hos barn, og praktiske råd finnes under lindre kløen og egenomsorg hjemme.

Voksne kan også få vannkopper – og oftere kraftigere

Den som ikke har hatt vannkopper som barn, kan godt få sykdommen som voksen. Hos voksne er forløpet ofte kraftigere, med høyere feber, flere blemmer og en lengre sykdomsperiode. Voksne har også en noe større risiko for komplikasjoner som lungebetennelse. Av den grunn bør voksne som mistenker vannkopper, som regel kontakte lege for vurdering – ring legevakt 116117 for rådgivning. Mer finnes på siden om vannkopper hos voksne. Også tenåringer har en tendens til å få et noe kraftigere forløp enn yngre barn.

Grupper som har særlig stor risiko

Visse grupper bør være ekstra oppmerksomme, ettersom sykdommen der kan bli alvorligere. Kontakt alltid lege hvis noen i disse gruppene utsettes for smitte eller blir syke:

• Gravide uten tidligere immunitet – viruset kan i sjeldne tilfeller påvirke fosteret, og sykdom nær fødselen innebærer risiko for det nyfødte barnet. Se vannkopper og graviditet.
• Nyfødte og spedbarn – særlig hvis mor ikke er immun, ettersom barnet da mangler beskyttende antistoffer. Se vannkopper hos spedbarn.
• Personer med nedsatt immunforsvar – for eksempel ved cellegiftbehandling, visse legemidler eller sykdommer som påvirker immunforsvaret. Se nedsatt immunforsvar.

Kan man få vannkopper flere ganger?

For de aller fleste gjelder det at man bare får vannkopper én gang i livet. Etter gjennomgått sykdom bygger immunforsvaret opp en beskyttelse som vanligvis varer livet ut, noe vi forklarer nærmere under årsaken og viruset. Å få vannkopper en gang til er svært uvanlig, men kan i sjeldne tilfeller forekomme, særlig hvis det første forløpet var svært mildt eller ved nedsatt immunforsvar. Vi går gjennom dette på siden kan man få vannkopper to ganger.

Hvor vanlig er vannkopper i Norge?

Vannkopper er ikke meldepliktig i Norge, så det finnes ingen eksakte tall på antallet tilfeller hvert år. Folkehelseinstituttet vurderer likevel at så godt som alle barn smittes før voksen alder så lenge ingen allmenn vaksinasjon har funnes. Ettersom hvert årskull omfatter omtrent like mange barn, snakker man om i størrelsesorden flere titusen tilfeller per år, men det er et anslag og ikke et målt tall. At sykdommen er så vanlig og likevel forebyggbar, er en viktig grunn til at FHI nå anbefaler vaksinen – se neste avsnitt.

Har det betydning ved hvilken alder man får vannkopper?

Ja, alderen påvirker både hvor alvorlig forløpet blir og risikoen for komplikasjoner. Hos små barn og barnehagebarn er forløpet oftest mildest, mens både tenåringer og voksne har en tendens til å bli mer syke med høyere feber, flere blemmer og lengre forløp. Aller mest oppmerksom bør man være rundt de aller yngste spedbarna og ved graviditet. Det er en del av forklaringen på at man anbefaler vaksinasjon i barndommen – barn som er vaksinert, slipper risikoen for å smittes senere i livet da sykdommen ofte er mer plagsom. Hvor lenge et typisk forløp varer, går vi gjennom under hvor lenge varer vannkopper.

Smitter barnet andre i familien?

Svært sannsynlig, hvis noen i familien ikke tidligere har hatt vannkopper eller er vaksinert. Viruset er så smittsomt at i prinsippet alle mottakelige i en husstand pleier å bli syke, ofte med et par ukers mellomrom ettersom det følger virusets inkubasjonstid. Det er verdt å tenke gjennom om noen i husstanden tilhører en risikogruppe – for eksempel en gravid uten immunitet, et spedbarn eller en person med nedsatt immunforsvar – slik at den personen kan kontakte lege i tide. Praktiske råd finnes under smitte i hjemmet og beskytte andre mot smitte.

Hva betyr barnevaksinasjonsprogrammet for hvem som rammes?

Folkehelseinstituttet anbefalte i 2026 å innføre vaksine mot vannkopper i det allmenne barnevaksinasjonsprogrammet, og endelig beslutning ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. På sikt ventes en slik innføring å gjøre at betydelig færre barn får vannkopper, noe som også innebærer mindre smittespredning til de gruppene som har størst risiko. Inntil et eventuelt program er i full effekt, vil likevel mange fortsatt smittes. Vil du vaksinere deg eller barnet ditt allerede nå, kan du lese om å vaksinere seg privat og om hvem som bør vaksinere seg.

Får man mildere vannkopper hvis man er vaksinert?

Ja. Vaksinen gir en god beskyttelse, men i uvanlige tilfeller kan en vaksinert person likevel få vannkopper – og da nesten alltid i en mildere form med færre blemmer og lettere symptomer. Dette beskrives nærmere under kan vaksinerte få vannkopper.

Når er vannkopper mest plagsomt for den rammede?

Uansett alder pleier de tøffeste dagene å være når utslettet er mest utbredt og kløen er som verst, ofte noen dager inn i forløpet. Hos barn handler det mest om å holde ut kløen og få søvnen til å fungere, mens voksne oftere også føler seg generelt syke med feber og verk. For de fleste snur det innen en uke, og hele forløpet pleier å være over på en til to uker. Vil du se hvordan det typisk utvikler seg dag for dag, finnes en oversiktlig tidslinje under vannkopper dag for dag, og hvor lenge det hele pågår beskrives under hvor lenge varer vannkopper.

Bør jeg kontakte lege hvis barnet mitt har fått vannkopper?

For et ellers friskt barn med et mildt forløp trengs det oftest ingen legehjelp – sykdommen håndteres hjemme med egenomsorg. Ring derimot legevakt (116117) for rådgivning hvis barnet er svært sykt, har høy feber som ikke gir seg, blir merkbart dårligere eller hvis noe ved utslettet bekymrer deg. Veiledning finnes under når du skal søke lege.