Lungebetennelse

Lungebetennelse er en uvanlig, men alvorlig komplikasjon til vannkopper. Den rammer framfor alt voksne, gravide og personer med nedsatt immunforsvar, og kan utvikle seg raskt. Hos ellers friske barn er lungebetennelse som komplikasjon til vannkopper uvanlig. At denne komplikasjonen finnes, er en av hovedgrunnene til at alle voksne med vannkopper bør kontakte legevakt – tidlig kontakt gjør at en eventuell pustepåvirkning kan oppdages i tide.

Hvorfor kan vannkopper påvirke lungene?

Vannkopper forårsakes av varicella-zoster-viruset, som sprer seg i kroppen via blodet. I uvanlige tilfeller kan viruset gi en betennelse i lungevevet – en virusforårsaket lungebetennelse. Av og til kan også en bakterieinfeksjon komme i tillegg. Lungene blir da dårligere til å oksygenere blodet, noe som merkes som tungpust og tung pust.

Tegn å være oppmerksom på

Pustepåvirkning ved vannkopper skal alltid tas på alvor. Vær særlig oppmerksom på:

• pustevansker eller tungpust, også i hvile
• rask eller anstrengt pust
• hoste, av og til sammen med brystsmerte
• høy feber som ikke gir seg
• allmenn kraftig sykdomsfølelse og tydelig påvirket allmenntilstand

Hvem løper størst risiko?

Risikoen er høyere for voksne, røykere, gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Nettopp røyking belaster lungene og nevnes ofte som en faktor som øker risikoen hos voksne. Ettersom voksne generelt får et kraftigere forløp enn barn, er det også hos dem denne komplikasjonen er mest aktuell. For gravide er det ekstra viktig å kontakte legevakt tidlig, både for egen del og for fosterets – se vannkopper og graviditet.

Hvorfor rammes voksne hardere?

Voksne får generelt et kraftigere forløp av vannkopper enn barn, med høyere feber, flere blemmer og større risiko for komplikasjoner. Lungebetennelse er et tydelig eksempel på dette. En voksen som blir syk med vannkopper bør derfor være oppmerksom på pusten sin gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare i begynnelsen. Pustepåvirkning kan komme noen dager inn i sykdommen. Les mer om hvordan vannkopper arter seg hos voksne under vannkopper hos voksne.

Tidlig kontakt og behandling kan redusere risikoen

For visse personer i risikogruppe kan legen sette inn antiviral behandling tidlig i forløpet, noe som kan dempe sykdommen. Det er en av grunnene til at du bør ringe legevakt 116117 allerede ved mistanke om vannkopper hvis du er voksen, gravid eller har nedsatt immunforsvar – jo tidligere vurderingen gjøres, desto flere muligheter finnes. Beslutning om behandling tas alltid av legen, ut fra en samlet vurdering av alder, helsetilstand og hvor tidlig i forløpet du søker. Du trenger ikke selv å vite om behandling er aktuell – det viktige er at du tar kontakt i tide.

Forskjellen fra vanlig sykdomsfølelse

Det er normalt å føle seg slapp, febrig og hostende ved vannkopper, og det betyr oftest ingenting alvorlig. Det som skiller en begynnende lungebetennelse fra den vanlige sykdomsfølelsen er framfor alt pusten: at det blir vanskelig å få luft, at pusten blir rask eller anstrengt, eller at man blir tungpustet ved lett anstrengelse eller til og med i hvile. Brystsmerte i forbindelse med pust eller hoste er også et tegn å ta på alvor. Når pusten påvirkes, er det på tide å søke lege – uansett hvordan øvrige symptomer ser ut.

Hvordan behandles lungebetennelsen?

Lungebetennelse som komplikasjon til vannkopper vurderes og behandles i helsevesenet og kan kreve sykehusinnleggelse. Behandlingen rettes mot virusinfeksjonen og eventuelle tilkommende bakterieinfeksjoner, og oksygenmetningen overvåkes ved behov. Dette er ingenting man behandler hjemme på egen hånd – ved pustepåvirkning er det helsevesenet som tar over.

Hva gjør jeg mens jeg venter på hjelp?

Ved akutt pustepåvirkning er det viktigste å raskt få kontakt med legevakt eller ringe 113. I lettere tilfeller, mens du venter på rådgivning, gjelder vanlig egenomsorg: hvile, væske og paracetamol mot feber. Unngå NSAID, og gi aldri acetylsalisylsyre (ASA) til barn. Se feber og smerte.

Pustepåvirkning hos barn

Hos ellers friske barn er lungebetennelse som komplikasjon til vannkopper uvanlig, men pust skal alltid tas på alvor uansett alder. Vær oppmerksom hvis et barn puster raskt eller anstrengt, trekker inn mellom ribbeina eller ved kragebeina når det puster, blir blålig om lepper eller hud, eller blir tydelig slapt. Slike tegn på pustepåvirkning hos barn skal vurderes akutt – ring 113. For mer om hvordan vannkopper pleier å forløpe hos barn, se vannkopper hos barn og hele listen over faretegn.

Restitusjon etter lungebetennelse

Den som er behandlet for lungebetennelse kan trenge tid til å komme seg selv etter at den akutte sykdommen har grodd. Tretthet og nedsatt overskudd er vanlig en stund. Følg rådene legen gir om oppfølging, og ta kontakt på nytt hvis pustebesvær, feber eller kraftig sykdomsfølelse kommer tilbake. Røykeslutt er særlig verdifullt for den som har hatt lungebetennelse, både for tilhelingen og for framtiden.

Hvor vanlig er lungebetennelse ved vannkopper?

Det er en uvanlig komplikasjon, særlig hos friske barn. Ettersom vannkopper samtidig er en svært vanlig sykdom, inntreffer den likevel av og til, hovedsakelig hos voksne og i risikogrupper. At den er uvanlig, betyr ikke at den skal tas lett på – den kan være alvorlig når den først oppstår. Den allmenne vaksinasjonen mot vannkopper ventes på sikt å gjøre også slike alvorlige komplikasjoner mer sjeldne.

Kan vaksine forebygge denne komplikasjonen?

Vaksine mot vannkopper reduserer risikoen for å bli syk i det hele tatt, og dermed også risikoen for komplikasjoner som lungebetennelse. Den som blir vaksinert og likevel smittes, får oftest et betydelig mildere forløp. For uvaksinerte voksne som ikke har hatt vannkopper – særlig røykere og de som arbeider i helsevesenet – kan vaksinasjon være verdt å vurdere. Les mer under hvem bør vaksinere seg og om det kommende barnevaksinasjonsprogrammet.

Kan jeg kjenne igjen lungebetennelse selv?

Du trenger ikke å stille diagnosen selv – det gjør legen. Det du skal kjenne igjen er faretegnene: tung eller rask pust, tungpust, hoste med brystsmerte og høy feber som ikke gir seg. Ved slike tegn, søk lege. Ved uttalt pustenød, ring 113. Se den samlede listen under faretegn.