Kildegransket norsk faktaside
Mistenker du vannkopper hos barnet ditt eller deg selv? Her får du klare svar om symptomer, smitte, behandling og vaksine.
Hvert tema har en lettlest oversikt og fordypende artikler. Klikk deg videre.
Viruset bak, hvem som rammes og hvordan du kjenner igjen utslettet.
Første tegn, feber, blemmene og hele forløpet dag for dag.
Lindre kløen, riktig febernedsettende og hva du bør unngå.
Hvor lenge det smitter, inkubasjonstid og regler for barnehagen.
Vaksinen, FHIs anbefaling om barnevaksinasjonsprogrammet og hvem som bør vaksinere seg.
Barn, voksne, gravide, spedbarn og personer med nedsatt immunforsvar.
Hva du bør følge med på og når du skal søke akutt hjelp.
Samme virus senere i livet – slik henger vannkopper og helvetesild sammen.
noen får pustevansker, blir uvanlig slapp eller vanskelig å vekke, får nakkestivhet og kraftig hodepine, kramper, eller hvis blemmene blir kraftig røde, hovne og varfylte. Det gjelder særlig nyfødte, gravide uten tidligere immunitet og personer med nedsatt immunforsvar. Ring 113 ved akutt situasjon, ellers 116117 (legevakt). Les mer under faretegn.
Vannkopper (latin varicella) er en av de mest smittsomme sykdommene vi har, og de fleste nordmenn går gjennom den en gang i løpet av barndommen. For et ellers friskt barn er vannkopper som regel ubehagelig, men ufarlig – kroppen leger seg selv på en til to uker. Samtidig er det fullt forståelig å bli urolig første gang utslettet dukker opp, særlig hvis den som er syk er voksen, gravid eller nyfødt. På denne siden får du en rolig og saklig oversikt, og kan deretter klikke deg videre til fordypende artikler om hver del.
Kort fortalt begynner vannkopper ofte med lett feber og slapphet, raskt fulgt av et kløende utslett med små væskefylte blemmer. Det finnes ingen medisin som kurerer sykdommen – behandlingen går ut på å lindre kløen, senke feberen på riktig måte og følge med på de tegnene som gjør at du bør kontakte lege. Nedenfor går vi gjennom det viktigste.
Vannkopper forårsakes av varicella-zoster-viruset, et virus i herpesfamilien. Det er det samme viruset som langt senere i livet kan våkne igjen og gi helvetesild. Viruset sprer seg svært lett, både gjennom luften og ved kontakt med væsken i blemmene, og blant uvaksinerte i samme husstand smittes nesten alle som ikke tidligere har hatt sykdommen. Når du først har hatt vannkopper, er du som regel beskyttet resten av livet – les mer om hvem som får vannkopper.
Det mest typiske for vannkopper er at utslettet vises i flere stadier samtidig: røde prikker, væskefylte blemmer og inntørkede skorper side om side. Hver flekk går gjennom samme reise – fra prikk til kul, blemme og skorpe – og nye utslett kommer i omganger over flere dager. Utslettet starter ofte på kroppen, i ansiktet eller i hårbunnen og sprer seg deretter utover. Det kan også sitte på følsomme steder som i munnen og underlivet. Er du usikker på om det virkelig er vannkopper, hjelper guiden vår om hvordan du kjenner igjen utslettet, og vi har også en side med bilder på hvordan det ser ut.
Etter at man er smittet, tar det vanligvis 14–16 dager (noen ganger 8–21) før de første symptomene viser seg. Deretter kommer noen dagers feber og utslett, der kløen ofte er som verst dag tre til fem. Etter dette tørker blemmene inn og leger. For et oversiktlig bilde har vi laget en tidslinje som viser vannkopper dag for dag, fra smitte til legte skorper. Hele forløpet varer vanligvis en til to uker hos barn, og noe lengre hos voksne.
Vannkopper smitter allerede et par dager før utslettet vises og fram til alle blemmer har tørket til skorper – oftest fem til sju dager etter at utslettet startet. Da regnes man som smittefri. Siden smitten begynner før man engang vet at det er vannkopper, er den vanskelig å stoppe helt. Et barn kan vende tilbake til barnehage og skole når blemmene har tørket og barnet orker å delta. Les mer om hvor lenge vannkopper smitter og om hvordan du beskytter følsomme personer i omgivelsene.
I en husstand der noen har fått vannkopper, smittes oftest de søsknene som ikke tidligere har hatt sykdommen. De pleier å bli syke omtrent to uker etter det første barnet, fordi smitten følger inkubasjonstiden. Det kan altså bli flere omganger på rad, noe det er greit å være forberedt på. God håndhygiene og å ikke dele håndklær og sengetøy med den syke reduserer spredningen noe, selv om det sjelden går å unngå smitte helt innad i familien. Har du selv hatt vannkopper, er du nesten alltid immun og kan ta hånd om den syke uten å bli smittet. Mer konkrete råd finnes under smitte i hjemmet.
De fleste tilfeller håndteres helt hjemme. Det viktigste er å dempe kløen, slik at blemmene ikke klør i stykker – det reduserer risikoen for både infeksjoner og arr. Kjølende midler, svale bad, luftige klær, korte negler og ved behov reseptfri antihistamin hjelper mot kløen. Sørg for at den syke drikker godt og får hvile.
Viktig om febernedsettende: ved feber er paracetamol førstevalg. Unngå ibuprofen og andre NSAID ved vannkopper, og gi aldri acetylsalisylsyre (f.eks. Aspirin eller Dispril) til barn – det kan gi det livstruende Reyes syndrom. Bruk heller ikke hydrokortisonkrem på blemmene. Mer finnes under feber og smerte.
Ta kontakt med legevakt (116117) hvis feberen er høy i mer enn fire døgn eller kommer tilbake, hvis en blemme blir kraftig rød, hoven og varfylt, hvis kløen blir uutholdelig eller hvis den syke ikke klarer å drikke. Alle voksne med vannkopper bør kontakte lege. Søk akutt hjelp, eller ring 113, ved pustevansker, kraftig slapphet eller vanskeligheter med å vekke, nakkestivhet med sterk hodepine eller kramper. Siden vår om når du skal søke lege og listen over faretegn hjelper deg å vurdere situasjonen.
For de fleste barn er vannkopper ufarlig, men i visse grupper kan sykdommen bli alvorligere. Voksne får ofte et kraftigere forløp og noe større risiko for komplikasjoner som lungebetennelse, og gravide uten tidligere immunitet, nyfødte og personer med nedsatt immunforsvar bør være ekstra oppmerksomme og kontakte lege tidlig – noen ganger kan forebyggende behandling gis. Et vanlig spørsmål er også om man kan få vannkopper to ganger; svaret er at det er uvanlig, men ikke helt umulig.
Et vanlig spørsmål er om man kan reise eller fly med vannkopper. Svaret er at man bør vente til man er smittefri – det vil si til alle blemmer har tørket til skorper. Flyselskaper kan nekte ombordstigning for en synlig smittsom passasjer, og i et trangt fly eller en buss utsetter man lett andre reisende, ikke minst gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Blir noen i familien syk like før avreise, er det derfor ofte klokere å utsette reisen. Mer om dette finnes under vannkopper på reise.
Den gode nyheten er at vannkopper vanligvis er et avsluttet kapittel på et par uker. Når alle er friske igjen og den som har vært syk er smittefri og pigg, er det bare å planlegge neste tur – kanskje en solferie til Kanariøyene, en reise til Kreta eller en langtur til Thailand. Gjennomgåtte vannkopper er ikke til hinder for å reise.
Det finnes en trygg og effektiv vaksine mot vannkopper som gis i to doser. En viktig nyhet er at Folkehelseinstituttet (FHI) i februar 2026 anbefalte å innføre vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet – med første dose ved 15 måneder og andre dose i 2. klasse, samt et opphentingsprogram for barn som ikke er immune. Endelig beslutning ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Inntil videre kan man vaksinere seg privat. Les mer om hvem som bør vaksinere seg.
Selv etter at vannkoppene har grodd, forsvinner viruset aldri helt. Det ligger hvilende i kroppen og kan langt senere våkne og gi helvetesild, et smertefullt utslett i et belte på den ene kroppshalvdelen. Man kan ikke smittes av helvetesild, men en person med helvetesild kan smitte den som aldri har hatt vannkopper – med nettopp vannkopper. Hvordan det henger sammen, forklarer vi under sammenhengen mellom helvetesild og vannkopper.
Vår ambisjon: å være Norges tydeligste og mest pålitelige side om vannkopper. Alt innhold bygger på åpent oppgitte kilder – framfor alt Helsenorge og Folkehelseinstituttet (FHI) – og vi er en uavhengig faktaside, ikke en helsetjeneste. Ved spørsmål om symptomer, kontakt alltid legevakt på 116117, og ring 113 ved akutt situasjon.