Vannkopper uten feber – går det?

Mange forbinder vannkopper med feber, men det er fullt mulig å få vannkopper uten feber eller med bare en lett temperaturstigning. Hvor kraftige symptomene blir varierer mye, og utslettet kan komme helt uten at barnet føles sykt ellers. Her går vi gjennom når feberen ofte uteblir, hva det betyr og hvorfor smittsomheten er den samme uansett om personen har feber eller ikke.

Feber er vanlig, men ikke sikkert

Ved vannkopper er lett til moderat feber vanlig, ofte i forbindelse med at de første blemmene kommer. Men feber er ikke et krav for diagnosen. En del, framfor alt små barn, kan ha vannkopper med utslett, men knapt noen feber i det hele tatt. Mer om feberen og hvordan den pleier å oppføre seg finnes på siden om feber ved vannkopper. Ettersom symptomene varierer så mye går det ikke an å gå ut fra at alle får nøyaktig samme forløp – en del føler seg slapne og febrile, andre er mest plaget av kløen.

For mange er det utslettet som først får dem til å tenke på vannkopper, snarere enn feberen. Det stemmer godt med hvordan sykdommen pleier å arte seg: det typiske og tydelige tegnet er de kløende blemmene som dukker opp i flere stadier, ikke temperaturen. Hvordan sykdommen pleier å starte beskrives på siden om første tegn.

Når pleier feberen å utebli?

Det finnes noen situasjoner der vannkopper ofte gir milde symptomer og liten eller ingen feber:

• Milde tilfeller. Noen får bare noen få blemmer og har det ellers ganske bra.
• Små barn. Hos de yngste kan forløpet iblant bli mildere, med utslett, men uten tydelig feber.
• Vaksinerte. Den som har fått vaksine, men likevel blir smittet kan få et mildere og kortere forløp, iblant med få blemmer og uten feber. Mer om vaksine mot vannkopper og om vaksinerte kan få vannkopper.

Også hos den som ikke tilhører noen av gruppene over kan feberen være så pass lett at den knapt merkes. Det er altså ikke noe uvanlig at utslettet kommer uten at feberen følger med på noen tydelig måte.

Verdt å vite er at inkubasjonstiden – tiden fra smitte til at man blir syk – er 8 til 21 dager, oftest omkring 14 til 16 dager. I løpet av den tiden merkes ingenting, verken feber eller utslett. Når symptomene først begynner kan de altså komme uten noen tydelig febertopp. Mer om dette finnes på siden om inkubasjonstiden.

Hvordan skiller man milde vannkopper uten feber fra annet?

Når feberen mangler og blemmene er få kan det være vanskeligere å avgjøre om det virkelig er vannkopper. Da er det ekstra verdifullt å se på selve utslettet: kommer blemmene i flere stadier, og dukker det opp nye i skov i løpet av noen dager? Det taler for vannkopper. Et par enkeltstående kløende knopper uten utvikling kan i stedet være for eksempel myggstikk. En sammenligning finnes på siden om utslett som kan forveksles, og en bredere gjennomgang på er det vannkopper. Er du usikker er det bedre å spørre legen enn å gjette.

Utslett kan komme før eller uten feber

Hos en del begynner det med allmenn sykdomsfølelse og eventuell feber et døgn før utslettet, mens andre får utslettet mer eller mindre direkte. Siden om første tegn beskriver hvordan sykdommen pleier å starte, og symptomer dag for dag viser hele forløpet. At feberen er lett eller mangler sier ikke så mye om hvor mange blemmer det til slutt blir, eller om hvor lenge utslettet holder seg – se hvor lenge vannkopper varer.

Smittsomheten påvirkes ikke av feberen

Vannkopper er svært smittsomme uansett om personen har feber eller ikke. Smitten begynner allerede et par døgn før utslettet synes og pågår til alle blemmene har tørket inn til skorper. Det innebærer at en person med milde symptomer og ingen feber likevel kan smitte andre. Les mer om hvor lenge vannkopper smitter og hvordan smitten sprer seg.

Dette er verdt å tenke på i husholdninger og i barnehage: en person som virker nesten upåvirket og uten feber kan være akkurat like smittsom som noen som er ordentlig syk. Den som har milde vannkopper bør derfor holde seg hjemme og holde avstand til andre på samme måte, til alle blemmene har tørket inn. Mer om hva som gjelder rundt barnehage og skole.

At personen blir smittefri først når alle blemmene har tørket inn til skorper gjelder altså uansett hvor mildt forløpet er. Det er hudens blemmer, ikke feberen, som styrer hvor lenge det smitter. En person uten feber er derfor ikke smittefri raskere enn noen med feber. Tenk særlig på dette om det finnes nyfødte, gravide eller personer med nedsatt immunforsvar i nærheten, ettersom de tilhører grupper der vannkopper kan bli alvorligere.

Må man ha feber for at det skal være vannkopper?

Nei. Feber er et vanlig, men ikke nødvendig symptom. Diagnosen hviler framfor alt på det typiske utslettet med blemmer i flere stadier samtidig. Mangler feberen kan det altså likevel være vannkopper, særlig ved milde tilfeller, hos små barn og hos vaksinerte.

Når bør du ta kontakt med legen?

Også uten feber kan det finnes grunn til å kontakte legen, for eksempel hvis noen i husholdningen tilhører en risikogruppe, hvis utslettet blir fullt av puss og rødt rundt eller hvis allmenntilstanden forverres. Alle voksne som får vannkopper bør kontakte legen. Er du usikker, ring legevakt (116117), og ring 113 ved akutt situasjon. Mer om når du skal søke lege.

Tenk på at det er helheten som avgjør, ikke en enkelt måling av temperaturen. Et barn som er sprekt, spiser og drikker og leker omtrent som vanlig har det ofte bra tross utslettet, selv om det skulle finnes litt feber. Et barn som derimot blir tiltakende slapt, sløvt eller får vanskelig for å drikke bør vurderes av legen – uansett om feberen er høy, lav eller mangler. Det er nettopp denne typen tegn som er viktigere å holde øye med enn selve febertallet.