Myter og misforståelser om vannkopper

Vannkopper er en sykdom nesten alle har et forhold til, og rundt en så vanlig sykdom florerer det mange seiglivede myter og «kjerringråd». Noen er harmløse, andre kan faktisk være skadelige – som rådet om å gi ibuprofen eller å smøre kortisonkrem på blemmene. Her går vi gjennom de vanligste misforståelsene og hva som faktisk stemmer, med utgangspunkt i råd fra Helsenorge og Folkehelseinstituttet.

Myte: «Vannkopper er ufarlig for alle»

For et ellers friskt barn er vannkopper som regel mild og ufarlig. Men det stemmer ikke at det gjelder alle. Voksne, gravide uten immunitet, nyfødte og personer med nedsatt immunforsvar kan få et alvorlig forløp og bør kontakte lege. Også hos friske barn forekommer komplikasjoner, selv om det er uvanlig.

Myte: «Man bør holde en vannkoppefest for å smitte barnet tidlig»

Tidligere var det en utbredt idé å la friske barn bevisst bli smittet av et sykt barn, slik at de fikk sykdommen «overstått». Dette frarådes i dag. Man kan ikke vite på forhånd hvem som får et mildt eller et kraftig forløp, og bevisst smitte utsetter også andre i omgivelsene – for eksempel gravide eller immunsvekkede – for fare. Et tryggere alternativ for å bli immun er vaksine mot vannkopper.

Myte: «Man kan bare få vannkopper én gang»

Dette stemmer for de aller fleste: etter gjennomgått sykdom er man som regel immun for livet. Men det er ikke en absolutt regel. I sjeldne tilfeller kan man få vannkopper to ganger, særlig hvis det første forløpet var svært mildt eller man har nedsatt immunforsvar. Vaksinerte kan dessuten i uvanlige tilfeller få en mild form – se kan vaksinerte få vannkopper.

Myte: «Man kan få helvetesild av en med vannkopper»

Nei. Helvetesild oppstår når ditt eget hvilende virus våkner senere i livet – det er ikke noe man «fanger» fra andre. Derimot kan en person med helvetesild smitte den som aldri har hatt vannkopper, og den personen får da vannkopper, ikke helvetesild. Sammenhengen forklares under helvetesild og vannkopper.

Myte: «Kløen behandles best med kortisonkrem»

Dette er en misforståelse som kan gjøre skade. Hydrokortisonkrem (kortisonkrem) skal ikke smøres på vannkoppeblemmene, fordi det kan dempe hudens lokale forsvar og øke risikoen for bakterieinfeksjon. Kløen lindres i stedet med svale, luftige klær, korte negler, svale bad og eventuelt kalaminlotion. Se lindre kløen.

Myte: «Ibuprofen er greit mot feberen»

Ved vannkopper bør man unngå ibuprofen og andre NSAID, fordi de er koblet til økt risiko for alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. Førstevalget ved feber er paracetamol. Og enda viktigere: gi aldri acetylsalisylsyre (ASA, f.eks. Aspirin) til barn og ungdom med vannkopper – det kan utløse det livstruende Reyes syndrom. Mer under feber og smerte.

Myte: «Når skorpene kommer, er man fortsatt smittsom»

Det motsatte er nærmere sannheten. Man regnes som smittefri når alle blemmer har tørket til skorper – selve skorpene smitter ikke. Det er væsken i de ferske blemmene som inneholder virus. Derfor er det blemmenes tilstand, ikke et fast antall dager, som avgjør når et barn kan vende tilbake til barnehagen. Se hvor lenge vannkopper smitter.

Myte: «Voksne får ikke vannkopper»

Jo. Den som ikke har hatt vannkopper som barn eller er vaksinert, kan godt få sykdommen som voksen – og da blir forløpet ofte kraftigere, med høyere feber og flere blemmer. Voksne har også større risiko for komplikasjoner og bør kontakte lege. Les mer under vannkopper hos voksne.

Myte: «Vannkopper og kopper er samme sykdom»

Til tross for det liknende navnet er vannkopper (varicella) og kopper (variola, «smallpox») helt ulike sykdommer med ulike virus. Kopper var en svært alvorlig sykdom som i dag er utryddet, mens vannkopper oftest er en mild barnesykdom. De ble lenge forvekslet historisk, men skilles i dag tydelig. Mer under fakta og historikk.

Myte: «Man må unngå å bade og holde barnet i mørket»

Gamle råd om å holde den syke i et mørkt rom eller unngå vann har ikke rot i virkeligheten. Svale bad lindrer tvert imot kløen, og god, mild hygiene reduserer risikoen for infeksjon i oppklødde blemmer. Mørke er heller ikke nødvendig – vannkopper påvirker ikke øynenes lysfølsomhet slik enkelte tror. Vanlig dagslys er helt greit; det er sterk sol på nylegt hud man bør være litt forsiktig med, se vannkopper og sol.

Myte: «Havregrøtbad og naturmidler kurerer vannkopper»

Ingen krem, bad eller naturmiddel kan kurere vannkopper – kroppen leger sykdommen i sitt eget tempo. Enkelte tiltak, som havregrøtbad, kan derimot lindre kløen, og det er en viktig forskjell. Behandlingen handler om å lindre plager, ikke om å fjerne sykdommen raskere. Vær også skeptisk til «kjerringråd» som anbefaler ting du skal smøre på blemmene – hold deg til det som er trygt og dokumentert, se knep mot kløen og myter.

Når bør jeg stole på rådene jeg får?

En enkel tommelfingerregel: stol på informasjon fra helsemyndigheter som Helsenorge og Folkehelseinstituttet, og vær skeptisk til konkrete råd om medisiner eller kremer som ikke kommer derfra. Er du i tvil om symptomer eller behandling, ring legevakt på 116117. Ved akutt situasjon, ring 113. Du finner en samlet oversikt over vanlige spørsmål under vanlige spørsmål om vannkopper.