Vaksinens historie og utvikling

Vannkoppevaksinen er ikke noe nytt. Den ble utviklet allerede på 1970-tallet og har siden vært brukt bredt i mange land. Den bygger på en svekket form av viruset, den såkalte Oka-stammen, som ble fremstilt i Japan. At vaksinen har vært brukt så lenge og i så stort omfang gjør at dens egenskaper og sikkerhetsprofil er godt kjent. I Norge har FHI anbefalt at vaksinen innføres i det allmenne barnevaksinasjonsprogrammet.

Vaksinen ble utviklet på 1970-tallet

Arbeidet med en vaksine mot vannkopper kom for alvor i gang på 1970-tallet. Da lyktes forskere i Japan med å fremstille en svekket variant av varicella-zoster-viruset, det viruset som forårsaker vannkopper. Denne varianten kalles Oka-stammen, etter den personen hvis virus ble brukt ved fremstillingen. Ved å svekke viruset kunne man skape en vaksine som trener immunforsvaret til å kjenne igjen og beskytte mot sykdommen, uten å gi selve vannkoppene. Vil du lese mer om viruset bak sykdommen, se siden om årsaken og varicella-zoster-viruset.

Oka-stammen utgjør fortsatt grunnlaget i de vannkoppevaksinene som brukes. At ett og samme virusgrunnlag har vært brukt så lenge bidrar til den samlede kunnskapen om hvordan vaksinen virker. En oversikt over vannkoppene som sykdom og deres plass i historien finnes på siden om fakta og historikk om vannkopper.

Brukt bredt i mange land

Etter at vaksinen ble utviklet, begynte den å bli brukt i stadig flere land. I dag inngår vannkoppevaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammene i mange deler av verden, og vaksinen har vært gitt til svært store antall barn og voksne gjennom tiår. Den brede bruken er en av de viktigste grunnene til at man har god kunnskap om vaksinen. Hvordan det ser ut i ulike land beskrives på siden om vannkopper i andre land.

At Norge innfører vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet senere enn enkelte andre land betyr altså ikke at vaksinen er uprøvd. Tvert imot finnes det en lang internasjonal erfaring å lene seg på. Island innførte vaksinen i 2017 og Finland i 2020. Den norske planen beskrives på siden om vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet.

En levende svekket vaksine

Vannkoppevaksinen er en såkalt levende svekket vaksine. Den inneholder en kraftig svekket form av viruset, som kan vekke et immunsvar uten å forårsake sykdom på den måten et naturlig virus gjør. Levende svekkede vaksiner har funnets lenge innen vaksinasjon mot flere sykdommer og er et godt etablert prinsipp. Siden det er en levende vaksine, finnes det visse hensyn å ta:

• Den gis ikke under graviditet.
• Den er oftest uegnet ved kraftig nedsatt immunforsvar.
• Den gis i to doser for å bygge opp en god beskyttelse.

Mer om hvordan vaksinen er bygget opp og virker finnes på siden om vaksinen mot vannkopper.

At prinsippet med levende svekkede vaksiner er godt utprøvd bidrar til den samlede tryggheten. Lignende vaksiner har vært brukt mot flere andre sykdommer i lang tid, og vannkoppevaksinen knytter seg til den tradisjonen. Det er også forklaringen på at visse grupper ikke anbefales vaksinen: gravide og personer med kraftig nedsatt immunforsvar, for eksempel under kreftbehandling, hører til dem som trenger særlig hensyn. For dem blir i stedet omgivelsenes beskyttelse viktig.

FHI anbefaler innføring i programmet

I februar 2026 anbefalte Folkehelseinstituttet (FHI) at vaksine mot vannkopper innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Anbefalingen innebærer at dose 1 gis ved 15 måneders alder sammen med MMR-vaksinen, dose 2 i 2. klasse, og at det gis et opphentingstilbud til barn i alderen 2–15 år som ikke har hatt vannkopper. Endelig beslutning ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Innføringen vil bety at vannkoppevaksinasjon blir et tilbud innenfor den ordinære barnevaksinasjonen, på samme måte som beskyttelse mot flere andre barnesykdommer. Mer om hva dette innebærer finnes på siden om vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet.

Den lange erfaringen gjør sikkerhetsprofilen godt kjent

Et gjennomgående tema når det gjelder vannkoppevaksinen er nettopp den lange erfaringen. Når en vaksine har vært brukt bredt i tiår, samles mye kunnskap om hvor vanlige ulike reaksjoner er og hva man kan forvente. Det gjør at sikkerhetsprofilen er godt kartlagt. Som alle vaksiner kan vannkoppevaksinen gi forbigående bivirkninger, oftest milde, mens alvorlige reaksjoner er uvanlige. Hva som kan forventes beskrives på siden om bivirkninger av vaksinen.

Den samlede erfaringen er også en del av grunnlaget når myndighetene tar stilling til om en vaksine skal inngå i et nasjonalt program. At Norge nå innfører vaksinen bygger på en lang internasjonal historikk kombinert med norske vurderinger. Vil du vite hvem som kan ha nytte av vaksinen allerede i dag, se siden om hvem som bør vaksinere seg.

Vaksinen kan gis separat eller i kombinasjon

Gjennom årene har vaksinen kommet til å bli gitt på to måter: som en separat vannkoppevaksine eller i en kombinasjonsvaksine som også beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder. Begge bygger på samme svekkede Oka-stamme og gis i to doser. Hvilken variant som brukes avgjøres av anbefalingene og av legen. Mer om kombinasjonsvaksinen finnes på siden om kombinasjonsvaksine (MMRV). At det finnes ulike former gjør at vaksinasjonen kan tilpasses etter hva den enkelte allerede har beskyttelse mot, noe som er en fordel som har vokst frem i takt med den brede bruken.

Den lange historikken forklarer også hvorfor vannkopper lenge har vært en typisk barnesykdom i land uten allmenn vaksinasjon. Før vaksinen begynte å brukes bredt gikk i praksis alle gjennom sykdommen som barn. Hvordan synet på vannkopper har endret seg over tid henger nært sammen med vaksinens utvikling, noe som beskrives på siden om fakta og historikk om vannkopper.

Vanlige spørsmål om vaksinens historie

Når ble vannkoppevaksinen utviklet?

Vaksinen ble utviklet på 1970-tallet, da forskere i Japan fremstilte den svekkede Oka-stammen av viruset. Siden har vaksinen vært brukt i mange land og gitt til store antall barn og voksne. Det er altså en vaksine med lang internasjonal erfaring bak seg.

Er vannkoppevaksinen ny og uprøvd i Norge?

Nei. At Norge innfører vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet betyr ikke at vaksinen er ny eller uprøvd. Den har vært brukt bredt internasjonalt i tiår, og dens egenskaper er godt kjent. Den norske planen handler om når vaksinen blir en del av det ordinære programmet, ikke om når vaksinen begynte å finnes.

Hva er Oka-stammen?

Oka-stammen er den svekkede formen av varicella-zoster-viruset som ble fremstilt i Japan på 1970-tallet og som ligger til grunn for vannkoppevaksinene. At samme grunnlag har vært brukt så lenge bidrar til den samlede kunnskapen om vaksinen. Ved spørsmål om vaksinasjon kan du henvende deg til legevakt 116117 eller fastlegen din.