Vaksinasjon mot vannkopper i andre land

Vannkopper er en sykdom som forekommer over hele verden, men hvordan landene håndterer den varierer. Flere land har i lang tid tilbudt allmenn vaksinasjon mot vannkopper til alle barn, mens Norge først nå vurderer å innføre det i barnevaksinasjonsprogrammet. Her ser vi nærmere på det internasjonale bildet, hvorfor Norge nå vurderer å følge etter og hva et bredt vaksinasjonsprogram pleier å føre til.

Allmenn vaksinasjon i andre land

I for eksempel USA har vaksinen mot vannkopper inngått i de allmenne anbefalingene i mange år, og flere europeiske land tilbyr også vaksinasjon til alle barn. I andre land har vannkopper lenge blitt betraktet som en mild barnesykdom som de fleste går gjennom uten allmenn vaksinasjon. Det finnes altså ingen enhetlig linje internasjonalt: synet har vært forskjellig mellom land og har endret seg over tid, i takt med at kunnskapen har vokst og erfaringene fra de landene som vaksinerer bredt har blitt flere.

Hvordan ser det ut i Norden og Europa?

Også innen Europa har landene gjort forskjellig. Noen har innført allmenn barnevaksinasjon, mens andre i lang tid har valgt å vaksinere kun utvalgte risikogrupper, for eksempel uvaksinerte ungdommer og personer med nedsatt immunforsvar. I Norden har Island (2017) og Finland (2020) vaksinen i programmet, mens Sverige planlegger innføring i 2027. Norge har hittil tilhørt gruppen som vaksinerer kun risikogrupper, men FHI har nå anbefalt allmenn vaksinasjon. Det er verdt å huske at anbefalinger kan se forskjellige ut og endres over tid, og at det er den norske linjen fra Folkehelseinstituttet som gjelder for deg som bor her. Vi avstår fra å i detalj liste opp enkeltlands aktuelle programmer, ettersom disse opplysningene endrer seg.

Hvorfor Norge vurderer å innføre vaksinen

Folkehelseinstituttet anbefalte i februar 2026 å innføre vaksinen i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, med dose 1 ved 15 måneder (sammen med MMR), dose 2 i 2. klasse og et opphentingsprogram for barn 2–15 år. Den endelige beslutningen ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunnen og detaljene beskrives nærmere på siden om vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet. At Norge vurderer å følge etter andre land er en del av en bredere utvikling der flere veier inn nytten av å forebygge sykdommen i stedet for å se den kun som en uunngåelig barnesykdom.

Hva kan vi lære av andre lands erfaringer?

Når et land innfører allmenn vaksinasjon går det an å følge effektene over flere år, og det er nettopp slike erfaringer som ligger til grunn for vurderinger i nye land. Generelt peker erfaringene i samme retning: færre tilfeller, færre alvorlige sykdomsforløp og redusert belastning på helsetjenesten. Samtidig følges langsiktige spørsmål, som hvordan et bredt vaksinasjonsprogram påvirker forekomsten av helvetesild i befolkningen, nøye over tid. Det er en av flere grunner til at oppfølging over mange år er viktig, og til at anbefalinger kan justeres når ny kunnskap kommer til.

Hva allmenn vaksinasjon ventes å føre til

Erfaringer fra land med brede vaksinasjonsprogrammer peker på at allmenn vaksinasjon som regel fører til færre tilfeller av vannkopper i samfunnet. Når mange er beskyttet minker smittespredningen, noe som også gagner dem som av medisinske grunner ikke kan vaksinere seg, for eksempel spedbarn og personer med nedsatt immunforsvar. Med færre infeksjoner forventes også færre av de komplikasjonene som sykdommen iblant kan gi.

• Færre tilfeller av vannkopper totalt sett.
• Redusert smittespredning i samfunnet.
• Færre alvorlige komplikasjoner.

Hvor stor effekten blir, og hvor raskt, avhenger av hvor stor andel av barna som vaksineres. Det er derfor noe som følges opp over tid i de landene som har innført brede programmer. Vi avstår fra å oppgi nøyaktige prosenttall, ettersom de varierer mellom land og studier.

Beskyttelse for dem som ikke kan vaksineres

En av de viktigste effektene av bred vaksinasjon er den indirekte beskyttelsen. Når en stor andel av en befolkning er immun får viruset vanskeligere for å spre seg, noe som gagner dem som av medisinske grunner ikke selv kan vaksinere seg – for eksempel nyfødte, gravide som ikke er immune og personer med nedsatt immunforsvar. Det er en del av begrunnelsen bak å gå fra å vaksinere kun risikogrupper til å tilby vaksinen bredt.

Vannkopper i et historisk perspektiv

Synet på vannkopper har endret seg i takt med at kunnskapen om viruset og dets komplikasjoner har økt. Tidligere ble sykdommen i mange land først og fremst sett som en ufarlig barnesykdom, men i dag veier flere land inn nytten av å forebygge den. Ettersom samme virus senere kan gi helvetesild følges de langsiktige effektene av bred vaksinasjon nøye. Hvordan kunnskapen har vokst fram beskrives på siden om fakta og historikk.

Hvorfor har land gjort forskjellig?

At land har valgt ulike veier skyldes flere ting: hvordan sykdomsbyrden ser ut, hvordan helsetjenesten er organisert og hvordan man har vurdert nytten mot kostnaden. Der vannkopper lenge har blitt betraktet som en mild barnesykdom er steget til allmenn vaksinasjon tatt senere, mens andre land tidlig har veid inn også de relativt få, men alvorlige tilfellene. I takt med at flere land har samlet erfaring med brede programmer har grunnlaget for beslutninger blitt bedre, noe som er en del av bakgrunnen for at Norge nå vurderer å innføre vaksinen.

Hva det betyr for deg

Uansett hvordan andre land gjør er det de norske anbefalingene fra Folkehelseinstituttet som gjelder her. Vil du eller barnet ditt vaksinere dere før et eventuelt program innføres går det an å gjøre privat, og hvem som har mest nytte av det beskrives under hvem bør vaksinere seg. Ved spørsmål om din egen situasjon er det alltid best å kontakte helsetjenesten eller ringe legevakt 116117.

Vanlige spørsmål

Har vannkopper blitt utryddet i land som vaksinerer alle barn?

Allmenn vaksinasjon har i flere land gjort vannkopper betydelig mer uvanlig, men det innebærer ikke at sykdommen helt har forsvunnet. Hvor stor effekten blir følges over tid i de landene som har innført vaksinen.

Påvirker det meg ved utenlandsreise?

Denne siden handler om hvordan ulike land håndterer vannkopper. For din egen del er det de norske anbefalingene som gjelder. Ved reise kan det være lurt å snakke med helsetjenesten, særlig hvis du eller barnet ditt ikke har hatt vannkopper og ikke er vaksinerte.