Sjeldne komplikasjoner

I tillegg til de vanligere komplikasjonene – hudinfeksjoner og lungebetennelse – finnes mer sjeldne komplikasjoner som gjelder balanse og nervesystem. De er uvanlige, og hos friske barn gror den vanligste av dem oftest av seg selv. Men ettersom noen av dem kan være alvorlige, er det bra å kjenne igjen tegnene, så du vet når du skal søke lege med en gang. Dette skal ikke vekke uro – de fleste som får vannkopper blir helt friske uten noen slike problemer.

Påvirkning på balansen (lillehjernen)

En av de mer kjente uvanlige komplikasjonene hos barn er en forbigående betennelse som påvirker lillehjernen og dermed balansen. Barnet kan da bli ustøtt, gå bredbent, vingle eller ha vanskelig for å sitte og stå støtt. Det viser seg ofte en tid etter at utslettet har kommet, av og til når barnet ellers har begynt å bli bedre. Tilstanden går oftest over av seg selv i løpet av noen til noen få uker, men den skal alltid vurderes av legen, slik at man vet hva det handler om og kan følge forløpet.

Hjernebetennelse (encefalitt)

I svært sjeldne tilfeller kan viruset gi en betennelse i hjernen. Tegn kan være kraftig hodepine, nakkestivhet, forvirring, uvanlig slapphet eller kramper. Dette er en akutt tilstand som krever umiddelbar hjelp. Det er uvanlig, men nettopp derfor er det viktig å kjenne igjen tegnene – de skiller seg tydelig fra en vanlig, slapp vannkoppedag. En slapp syk person går det an å få kontakt med og svarer adekvat; en person med påvirkning på hjernen kan være forvirret, vanskelig å vekke eller få kramper. Ved slike tegn skal du ikke vente – ring 113.

Hva gjør legen ved mistanke?

Søker du hjelp for en av disse uvanlige komplikasjonene, gjør legen en vurdering av hvordan den syke har det og hvilke symptomer som finnes, og avgjør hvor raskt og med hvilke tiltak det trenger å tas hånd om. Ved balansepåvirkning handler det ofte om å bekrefte hva det dreier seg om og følge forløpet, ettersom det oftest gror av seg selv. Ved tegn på påvirkning på hjernen kreves akutt sykehusinnleggelse. Din oppgave som pårørende er å beskrive hva du har sett, når det begynte og hvordan det har utviklet seg – det hjelper legen å gjøre riktig vurdering.

Hvordan skiller jeg balansepåvirkning fra at barnet bare er slapt?

Et barn med vannkopper er ofte trøtt og vil helst ligge stille, og det er ikke det samme som balansepåvirkning. Det typiske ved påvirkning på lillehjernen er at barnet, når det vel reiser seg, har vanskelig for å stå og gå støtt – det vingler, går bredbent og faller lett, omtrent som om det ikke helt finner balansen. Merker du en slik tydelig, ny ustøhet, skal den vurderes av legen. Er ustøheten plutselig og kraftig, eller følges av slapphet, forvirring eller kramper, ring 113.

Andre uvanlige komplikasjoner

Viruset sprer seg via blodet og kan i sjeldne tilfeller påvirke andre deler av kroppen. Hit hører blant annet lungebetennelse, som vi behandler separat, samt i uvanlige tilfeller påvirkning på for eksempel ledd eller øyne. Vondt i øyet, lysømfintlighet eller påvirket syn under vannkopper bør vurderes av legen. Den vanligste komplikasjonen er likevel ikke noen av disse, men helt udramatisk: bakterieinfeksjon i blemmer som er klødd i stykker. Vær generelt mer oppmerksom hvis den syke samtidig blir tydelig allmennpåvirket, uansett hvilket symptom det gjelder.

Riktig legemiddel også her

Selv om disse komplikasjonene er sjeldne, gjelder samme grunnregler for legemidler under vannkopper. Mot feber brukes paracetamol i riktig dose. Unngå NSAID, og gi aldri acetylsalisylsyre (ASA) til barn og ungdom. Smør ikke blemmene med hydrokortisonkrem. En gjennomgang finnes under feber og smerte og legemidler ved vannkopper.

Hvor lenge skal jeg være oppmerksom?

De fleste sjeldne komplikasjonene som gjelder nervesystemet viser seg under selve sykdommen eller en kort tid etter at utslettet har kommet. Den forbigående balansepåvirkningen hos barn kan dukke opp nettopp når barnet ellers har begynt å bli bedre, noe som kan kjennes overraskende. Vær altså oppmerksom gjennom hele forløpet og de nærmeste ukene etterpå, men uten uro – det aller vanligste er at vannkoppene gror helt uten noe av dette. Følg gjerne det typiske forløpet under vannkopper dag for dag.

Hvem løper større risiko?

Alvorlige komplikasjoner er vanligere hos voksne, hos nyfødte og hos personer med nedsatt immunforsvar. Hos ellers friske barn er disse komplikasjonene uvanlige, og den forbigående balansepåvirkningen pleier dessuten å gro ut. Den allmenne vaksinasjonen mot vannkopper, hvis den innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, ventes å redusere antallet slike komplikasjoner i befolkningen. Det er enda en grunn til at vaksinen vurderes å gi stor nytte. Se også oversikten over komplikasjoner i stort.

Hva skal jeg gjøre hvis barnet mitt begynner å vingle?

Kontakt legen og beskriv hva du ser. Plutselig, kraftig balansepåvirkning skal vurderes akutt – ring 113 hvis barnet ikke i det hele tatt kan stå eller gå, eller samtidig blir slapt, forvirret eller får kramper. Er barnet ved god bevissthet, men litt ustøtt, ring legevakt 116117 for rådgivning om hvor raskt det trenger å bli sett. Nøl aldri med å spørre.

Trenger jeg å bekymre meg hvis barnet mitt har vannkopper?

For de aller fleste friske barn er vannkopper en mild barnesykdom som gror på en til to uker, og de sjeldne komplikasjonene inntreffer ikke. Det er klokt å kjenne til faretegnene, men det er ikke meningen at man skal gå og være urolig. Skjøtt den vanlige egenomsorgen – kløelindring, hvile og væske – og ta kontakt med legen hvis noen av faretegnene dukker opp eller hvis barnet blir tydelig allmennpåvirket. Den aller vanligste komplikasjonen å holde utkikk etter er ikke noen av de sjeldne, men en infisert blemme.

Er disse komplikasjonene vanlige?

Nei. De er sjeldne, og de aller fleste som har vannkopper blir helt friske uten å oppleve noe av dette. Hensikten med å beskrive dem er ikke å skremme, men at du skal kjenne igjen de få faretegnene som betyr at det er på tide å søke lege med en gang. Se den samlede listen under faretegn.