Komplikasjoner

Brennkopper (impetigo) etter vannkopper

Oppklødde blemmer kan bli en bakterieinfeksjon.

Når vannkoppene klør er det lett gjort at blemmene rives opp. I de små sårene kan bakterier trenge inn, og en av de vanligste følgene er brennkopper – på medisinsk språk impetigo. Det er en bakteriell hudinfeksjon som kjennes igjen på honninggule skorper. Den er som regel ufarlig, men smittsom, og iblant trenger den behandling.

Det viktigste i korthet

Brennkopper er en bakteriell hudinfeksjon

Vannkopper forårsakes av et virus, men brennkopper forårsakes av bakterier som trenger inn i huden. Når overhuden er skadet – som når en blemme er revet opp – får bakteriene en vei inn. Infeksjonen holder seg som regel i hudens øverste lag og pleier ikke å spre seg i dybden, men den kan bli plagsom og spre seg til nye hudområder hvis den blir stående ubehandlet.

Brennkopper er vanligst hos barn og kan oppstå også uten vannkopper, men nettopp under og etter vannkopper er risikoen forhøyet ettersom huden har mange små sår. Les mer om hvordan huden påvirkes på siden om hudinfeksjoner og infiserte blemmer.

Bakteriene som ligger bak brennkopper finnes ofte normalt på huden eller i nesen uten å stelle i stand plager. Det er først når hudbarrieren er brutt, som ved oppklødde vannkoppeblemmer, at de kan forårsake en infeksjon. Det forklarer hvorfor brennkopper så gjerne dukker opp midt i et ellers helt vanlig vannkoppeforløp: utslettet klør, barnet river, og en dør inn i huden åpnes.

Honninggule skorper er det typiske tegnet

Det mest kjennetegnende for brennkopper er skorpene. Et område begynner ofte med små blemmer eller røde flekker som sprekker og væsker, hvorpå væsken tørker inn til gulbrune, skinnende skorper som pleier å beskrives som honningfargede. Området kan klø eller være litt ømt.

Ettersom det kan være vanskelig å skille en vanlig legende vannkoppeblemme fra brennkopper er det rimelig å la helsetjenesten se på det hvis du er usikker. Vil du sammenligne med hvordan sårtilhelingen normalt ser ut kan siden om utslettet og blemmene være til hjelp.

En vanlig vannkoppeblemme tørker inn og danner en tørr, brunaktig sårskorpe som løsner av seg selv. Ved brennkopper er skorpen i stedet gyllen og klebrig, og området under den kan fortsette å væske og bre seg ut. At et enkelt sår leges langsomt trenger ikke å bety noe, men hvis stadig flere steder begynner å væske og få honninggule skorper er det verdt å ta kontakt.

Brennkopper smitter og bør håndteres varsomt

Brennkopper er smittsomt. Bakteriene sprer seg framfor alt ved direkte hudkontakt, men også via hender, håndklær, klær og leker. Barn som klør og deretter tar på annet sprer lett videre, både til seg selv på nye steder og til andre.

  • Vask hendene ofte og nøye, både hos den syke og hos den som hjelper til.
  • Bruk egne håndklær og vask dem og sengetøy ofte.
  • Unngå å klø og pirke på skorpene; hold neglene korte.
  • Hold barnet hjemme fra barnehagen til helsetjenesten har gitt beskjed, ved behov.
  • Mer om smitte i hverdagen finnes på smitte i hjemmet og barnehage og skole.

    Husk at brennkopper og vannkopper smitter på ulike måter og i ulik lang tid. Mens vannkoppene i seg selv er mest smittsomme i begynnelsen, er det de ferske, væskende brennkoppesårene som fører bakteriene videre. Et barn kan derfor være ferdig med selve vannkoppene, men fortsatt spre brennkopper hvis de ikke stelles om.

    Forebygg gjennom kløelindring og korte negler

    Den beste måten å unngå brennkopper på er å redusere kløingen, slik at blemmene får leges uten å bli revet opp. Kløen er ofte det mest plagsomme med vannkopper, men det er mye man kan gjøre for å lindre den.

    Ved å beskytte blemmene reduserer du risikoen både for brennkopper og for arr.

    Brennkopper er vanligst hos barn, men kan ramme alle

    Brennkopper ses oftest hos barn, dels fordi barn får vannkopper og andre hudirritasjoner oftere, dels fordi de har vanskeligere for å la være å klø og ta på sår. Men også voksne kan få brennkopper hvis huden er skadet, for eksempel ved vannkopper i voksen alder. Hos voksne og hos personer med nedsatt immunforsvar kan en hudinfeksjon iblant trenge å følges litt nøyere, ettersom forutsetningene for å leges skiller seg.

    Visse faktorer gjør at huden lettere blir infisert. Varme og svette, eksem eller annen irritert hud, og selvsagt mye kløing øker risikoen. Å holde huden ren, sval og godt ivaretatt under vannkoppene er derfor en god beskyttelse. Det handler ikke om å skrubbe blemmene, men om skånsom, vanlig hygiene. Les mer om bad og vask under vannkopper på bade, vaske og hygiene, og om hudpleie for å slippe merker på unngå arr etter vannkopper.

    Iblant trengs behandling – kontakt helsetjenesten

    Lettere brennkopper kan iblant stelles med god hygiene og rengjøring, mens mer utbredte eller hardnakkede tilfeller kan trenge behandling. Helsetjenesten kan vurdere om det holder med rengjøring eller om antibiotika trengs, iblant i form av en krem og iblant som tabletter. Hvilken behandling som passer avgjør helsetjenesten – ikke ta antibiotika uten ordinasjon.

    Oppsøk lege hvis skorpene sprer seg, hvis området blir stadig mer rødt, hovent og ømt, hvis barnet får feber eller virker allment påvirket, eller hvis du er usikker på hva utslettet er. Ring legevakt 116117 for rådgivning. Når man bør oppsøke lege i sin alminnelighet beskrives på Når bør du oppsøke lege?

    Er brennkopper det samme som vannkopper?

    Nei. Vannkopper forårsakes av et virus, mens brennkopper (impetigo) er en bakteriell hudinfeksjon. Brennkopper kan dog oppstå som en følge av vannkopper når blemmer er klødd opp og bakterier har kommet inn i huden. Det er altså to ulike ting som iblant henger sammen.

    Trenger brennkopper alltid antibiotika?

    Ikke alltid. Milde tilfeller kan iblant stelles med nøye rengjøring og god hygiene, mens mer utbredte eller plagsomme tilfeller kan trenge antibiotika. Det er helsetjenesten som avgjør hvilken behandling som trengs etter å ha vurdert hvordan infeksjonen ser ut.

    Hvor lenge smitter brennkopper?

    Brennkopper anses å smitte så lenge det finnes væskende sår eller ferske skorper. Med god hygiene og eventuell behandling reduseres smittsomheten. Spør helsetjenesten om råd rundt når et barn kan vende tilbake til barnehage eller skole, ettersom rutinene kan variere.