De fleste barn klarer vannkopper uten følger, men i sjeldne tilfeller kan lillehjernen påvirkes en tid etter utslettet. Det kalles cerebellær ataksi og viser seg som ustøhet og vaklevorenhet. Tilstanden er uvanlig og pleier å gå over av seg selv, men ettersom balanseforstyrrelser også kan ha andre årsaker skal det alltid vurderes av helsetjenesten.
Det viktigste i korthet
- Cerebellær ataksi gjør barnet ustøtt og vaklevorent – det kan svaie, falle og få skjelvende bevegelser.
- Det kan dukke opp noen dager etter at utslettet har brutt ut, iblant når barnet ellers er på bedringens vei.
- Det er en uvanlig komplikasjon og pleier å leges av seg selv.
- Til tross for det skal balansepåvirkning alltid vurderes av helsetjenesten for å utelukke annet.
- Akutte tegn som kramper, nakkestivhet eller påvirket bevissthet krever 113.
Ataksi innebærer at barnet blir ustøtt og vaklevorent
Ordet ataksi betyr manglende samordning av bevegelser. Ved cerebellær ataksi er det lillehjernen – den delen av hjernen som finjusterer balanse og bevegelser – som midlertidig påvirkes. Barnet kan gå bredbent og usikkert som om det var svimmelt, falle oftere, få skjelvende eller hakkete bevegelser når det skal gripe noe, og iblant snakke litt snøvlete eller bevege øynene rykkete.
For en forelder kan det se urovekkende ut når et barn plutselig ikke lenger går eller står stødig. Det er forståelig, og det er en av grunnene til at tilstanden alltid skal vurderes av helsetjenesten – både for å få beskjed om hva det er og for å utelukke andre årsaker.
Hvor uttalt det blir varierer. Noen barn blir bare litt ustøe og vaklevorne ved gange, mens andre har vanskeligere for å holde balansen og trenger støtte for ikke å falle. Mindre barn som nettopp har lært seg å gå kan plutselig virke å ha mistet evnen, noe som kan se dramatisk ut. Det viktige å huske på er at det som regel handler om en forbigående reaksjon og ikke om en varig skade.
Det kommer ofte noen dager etter utslettet
Balansepåvirkning pleier å vise seg en kort tid etter at vannkoppene har brutt ut, ikke sjelden når barnet ellers har begynt å bli bedre. At symptomene kommer i etterkant skyldes at det handler om kroppens reaksjon snarere enn om selve utslettet. Forløpet kan variere fra barn til barn.
At det dukker opp litt i etterkant gjør at en del foreldre ikke direkte kobler balanseplagene med vannkoppene, særlig hvis barnet allerede virket friskt. Å vite at dette kan skje gjør det lettere å forstå hva som pågår og å ta kontakt med helsetjenesten uten unødig bekymring – men også uten å vifte bort symptomene.
Vil du lese mer om hvordan et vanlig sykdomsforløp ser ut kan sidene vannkopper dag for dag og hvor lenge varer vannkopper? gi en oversikt, slik at det blir lettere å kjenne igjen når noe avviker.
Det er uvanlig og som regel selvlegende
Cerebellær ataksi etter vannkopper er sjelden. Når det først inntreffer er det dessuten som regel forbigående: balansen pleier å hente seg inn gradvis, ofte innen dager til uker, uten varige mén. Behandlingen er som regel rettet mot å støtte barnet og holde det trygt mens det leges, snarere enn mot legemidler.
Mens barnet er ustøtt er det bra å tilpasse miljøet litt: rydd unna det det kan snuble over, hjelp til i trapper og ved på- og avkledning, og ha tålmodighet hvis hverdagslige ting tar lengre tid. De fleste barn gjenvinner balansen i sitt eget tempo, og det pleier ikke å kreves noen særskilte treningsprogrammer. Andre uvanlige følger beskrives på siden om sjeldne komplikasjoner.
Det skal alltid vurderes av helsetjenesten
Selv om cerebellær ataksi i seg selv som regel er ufarlig og går over, skal du alltid kontakte helsetjenesten hvis barnet ditt blir uvanlig ustøtt eller vaklevorent i forbindelse med vannkopper. Grunnen er at lignende symptomer kan ha andre årsaker, og bare en medisinsk vurdering kan avgjøre hva det handler om. Helsetjenesten kan også gi beskjed om oppfølging og hva du bør være oppmerksom på.
Ring legevakt 116117 for rådgivning hvis barnet får balansevansker under eller etter vannkopper. Mer om når lege trengs finnes på Når bør du oppsøke lege?
Skill ataksi fra akutte faretegn
Det er viktig å ikke blande sammen den som regel godartede balansepåvirkningen med akutte nevrologiske faretegn, som krever umiddelbar hjelp. Ring straks 113 hvis barnet får noe av følgende:
Disse tegnene hører ikke til vanlig ataksi og må tas på alvor med en gang. Mer om alvorlige signaler finnes på faretegn – oppsøk akutt hjelp. Hvordan vannkopper pleier å arte seg hos barn beskrives på vannkopper hos barn.
Komplikasjoner fra nervesystemet er uvanlige
Det er verdt å sette balansepåvirkning i en sammenheng. De aller fleste barn som får vannkopper blir aldri påvirket i nervesystemet i det hele tatt. Cerebellær ataksi er den vanligste av de fåtallige nevrologiske komplikasjonene, og selv den er uvanlig sett til hvor mange barn som hvert år får vannkopper. Mer alvorlig påvirkning på hjernen er enda mer sjelden.
Å vite at slikt kan skje skal ikke gjøre deg redd for en i bunn og grunn vanlig barnesykdom, men gi deg verktøy til å reagere riktig. Den som vet forskjellen mellom en forbigående vaklevorenhet og akutte faretegn kan være rolig i det første tilfellet og rask i det andre. Er du usikker på hvilken kategori barnets symptomer hører til, ring og spør – det er alltid bedre å ta kontakt en gang for mye. Du finner mer om uvanlige følger på sjeldne komplikasjoner og om alvorligere infeksjoner i lungene på lungebetennelse.
Kommer balansen helt tilbake?
I de fleste tilfeller henter barnet seg helt inn. Cerebellær ataksi etter vannkopper er som regel forbigående og balansen pleier å normaliseres med tiden, ofte innen dager til uker. Hvor raskt det går varierer. Helsetjenesten kan følge opp og gi beskjed om det skiller seg fra det vanlige.
Er det farlig hvis barnet mitt blir vaklevorent?
Ustøhet i forbindelse med vannkopper er som regel en godartet og forbigående reaksjon, men den skal alltid vurderes av helsetjenesten ettersom lignende symptomer kan ha andre årsaker. Får barnet samtidig akutte tegn som kramper, nakkestivhet, kraftig hodepine eller vanskelig å vekke, skal du ringe 113 med en gang.