På et sykehus møtes mennesker med svært ulik følsomhet for infeksjoner. Her finnes nyfødte, gravide og pasienter med kraftig nedsatt immunforsvar – samtidig som vannkopper er en av de mest smittsomme sykdommene som finnes. Derfor tar helsetjenesten vannkopper på stort alvor og har særlige rutiner for å beskytte skjøre pasienter. Å forstå hvorfor, hjelper deg som pårørende eller pasient til å samarbeide med helsetjenesten.
Det viktigste i korthet
- Vannkopper sprer seg luftbåret og tas derfor på stort alvor i helsetjenesten.
- Følsomme pasienter – nyfødte og personer med nedsatt immunforsvar – må beskyttes.
- Personale som arbeider nær skjøre pasienter, bør være immune.
- Ring alltid før besøk hvis du kan være smittet.
- Ved innleggelse kan isolering på enerom trengs.
Luftbåren smitte gjør vannkopper til en særlig utfordring
Varicella-zoster-viruset sprer seg gjennom luften og via væsken i blemmene. At smitten er luftbåren, innebærer at den kan nå personer også uten nær kontakt, noe som gjør den vanskelig å begrense i et miljø der mange oppholder seg tett på hverandre. På et sykehus, der sårbare pasienter finnes på samme avdelinger, stiller dette høye krav til smittevernet.
Les mer om hvordan vannkopper smitter for å forstå spredningsveiene.
Til dette kommer at en smittet person sprer virus allerede før de typiske blemmene vises. Det betyr at helsetjenesten ikke alltid kan oppdage smitten i tide bare ved å se etter utslett. Av den grunn bygger helsetjenestens smittevern ikke bare på å kjenne igjen syke pasienter, men også på å spørre på forhånd om symptomer, om kjent smitte i omgivelsene og om en person er immun. Sammen gjør disse rutinene det mulig å fange opp risikoer før de rekker å nå en sårbar avdeling.
Følsomme pasienter må beskyttes
For de fleste friske personer er vannkopper en mild sykdom. Men for enkelte pasientgrupper kan en infeksjon bli betydelig alvorligere. Det gjelder blant annet nyfødte og personer hvis immunforsvar er svekket av sykdom eller behandling. Å beskytte dem mot smitte er derfor en sentral oppgave i helsetjenesten.
- Nyfødte – les om vannkopper hos spedbarn.
- Pasienter med nedsatt immunforsvar.
- Gravide, som helsetjenesten håndterer med særlig forsiktighet – les om vannkopper og graviditet.
For disse gruppene handler smittevernet ikke om overdreven forsiktighet, men om at en infeksjon som hos et friskt barn er harmløs, kan få et helt annet forløp. Det er derfor rutinene rundt vannkopper av og til kan oppleves som strengere enn man hadde ventet. Bak hvert tiltak ligger en avveining der man veier en liten ulempe for mange mot en betydelig risiko for et fåtall svært følsomme pasienter.
Personale som arbeider nær skjøre pasienter, bør være immune
For å minske risikoen for å føre smitte inn til følsomme pasienter er det en fordel om helsepersonell som arbeider nær dem, er immune mot vannkopper, enten ved tidligere å ha hatt sykdommen eller gjennom vaksinasjon. Den som ikke vet om vedkommende er immun, kan trenge å rådføre seg med arbeidsgiveren og helsetjenesten. Hvilke rutiner som gjelder, vurderes innenfor den enkelte virksomheten.
At personalet er immunt, er en beskyttelse for pasientene, ikke bare for medarbeideren selv. Det minsker risikoen for at viruset i det hele tatt kommer inn på en sårbar avdeling.
Ring før besøk – og fortell ved ankomst
Som besøkende eller pasient er det viktigste du kan gjøre, å ringe på forhånd hvis du kan ha vannkopper eller nylig er blitt utsatt for smitte. Da kan helsetjenesten vurdere situasjonen og ta imot deg på en måte som beskytter andre. Det samme gjelder hvis du skal besøke en innlagt pårørende.
- Ring avdelingen eller mottaket før du kommer.
- Fortell om symptomer eller kjent smitte i omgivelsene dine.
- Avstå fra besøk hvis du selv er syk eller nylig er blitt smittet.
- Følg personalets anvisninger på stedet.
Se også den egne artikkelen om å beskytte andre mot smitte.
Som pårørende er det lett å tenke at et kort besøk ikke spiller noen rolle, men nettopp på en sengepost kan det gjøre det. Den pasienten som ligger i sengen ved siden av din pårørende, kan være den som løper størst risiko. Å holde seg hjemme når man selv er syk, og å avklare på forhånd ved minste usikkerhet, er derfor en måte å ta ansvar for flere enn bare sin egen familie. Helsetjenesten setter nesten alltid pris på å få vite det på forhånd, snarere enn å oppdage en smitterisiko når den besøkende allerede står på avdelingen.
Er du selv usikker på om du er immun? Da kan det være greit å vite at man som regel bare får vannkopper én gang – les mer om om man kan få vannkopper to ganger. Den som har hatt sykdommen som barn, er oftest beskyttet resten av livet. Er du usikker på om symptomer du ser, virkelig er vannkopper, kan du sammenligne med utslett som ligner vannkopper. Og uansett årsak gjelder alltid: ved spørsmål om symptomer, ring helsetjenesten for vurdering før et besøk.
Ved innleggelse kan isolering trengs
Hvis en pasient med vannkopper trenger å bli innlagt, kan helsetjenesten trenge å plassere personen på et eget rom for å forhindre smittespredning. Slik isolering er en måte å beskytte andre pasienter som kan være særlig sårbare. Hvordan det utformes i det enkelte tilfellet, avgjør helsepersonellet ut fra situasjonen og lokale rutiner.
Isolering kan kjennes tungvint, men hensikten er å beskytte andre alvorlig syke pasienter. Ved spørsmål om symptomer eller bekymring, ring legevakt 116117, og ved akutt tilstand 113.
Samlet sett er helsetjenestens håndtering av vannkopper et tydelig eksempel på hvordan en sykdom som ofte oppfattes som mild, likevel krever respekt i visse miljøer. Det som hjemme er en periode med kløe og feber, kan på en avdeling med nyfødte eller pasienter under tung behandling utgjøre en alvorlig risiko. Ved å forstå hvorfor rutinene ser ut som de gjør, blir det lettere å samarbeide med personalet – å ringe på forhånd, å være åpen om symptomer og å respektere anvisninger om hvor man skal vente. Den hensynsfullheten er, til syvende og sist, en del av det som gjør helsetjenesten trygg for alle som oppholder seg der.
Hvorfor er helsetjenesten så forsiktig med vannkopper?
Fordi vannkopper er ekstremt smittsomme og sprer seg luftbåret, samtidig som sykehus rommer mennesker som infeksjonen kan bli alvorlig for. Forsiktigheten handler om å beskytte de mest sårbare pasientene, ikke om at sykdommen alltid er farlig for den enkelte ellers friske personen.
Må jeg avbestille et legebesøk hvis jeg har vannkopper?
Ring alltid og rådfør deg før du drar. Ofte kan et planlagt besøk utsettes til du er smittefri, eller ordnes på en smittesikker måte. Helsetjenesten avgjør sammen med deg hva som er hensiktsmessig ut fra tilstanden din og hvor mye det haster med besøket.
Kan jeg besøke en nyfødt eller innlagt pårørende hvis det finnes vannkopper i familien?
Vær forsiktig og kontakt helsetjenesten først. Siden nyfødte og innlagte pasienter kan være særlig følsomme, er det lurt å avklare før besøket. Helsetjenesten kan gi råd om hvorvidt besøket bør vente.