Vaksine etter at man er blitt utsatt for smitte

De fleste tenker på vaksine som noe man tar på forhånd, men ved vannkopper kan vaksinasjon av og til gjøre nytte også etter at man er blitt utsatt for smitte. Det kalles posteksponeringsvaksinasjon og kan, hvis det gis raskt nok, forhindre eller mildne sykdommen hos den som ikke er immun. For enkelte risikogrupper kan ferdige antistoffer gis i stedet. Felles for begge er at tidspunktet spiller stor rolle – kontakt derfor helsetjenesten tidlig.

Vaksinasjon etter smitte kan av og til forhindre sykdommen

Hvis en person som ikke er immun mot vannkopper, blir utsatt for smitte, kan en rask vaksinasjon i enkelte tilfeller hindre at sykdommen bryter ut, eller gjøre den mildere hvis den likevel kommer. Dette kalles gjerne posteksponeringsprofylakse. Forutsetningen er at vaksinen gis innen kort tid etter at man er blitt utsatt – jo tidligere, desto bedre mulighet for at den gjør nytte.

Vaksinen mot vannkopper er en levende svekket vaksine. Les mer om vaksinen mot vannkopper og hvordan den fungerer.

Tanken bak posteksponeringsvaksinasjon er at kroppen skal rekke å bygge opp et forsvar før viruset har rukket å etablere seg fullt ut. Siden vannkopper har en inkubasjonstid på et par uker, finnes det et kort vindu der en rask vaksinasjon kan rekke før sykdommen. Hvor godt det lykkes, avhenger av flere ting, blant annet hvor lang tid som har gått og hvem det gjelder, og det er nettopp derfor en individuell vurdering trengs i stedet for en generell regel. Vil du forstå hvordan smitten overføres, kan du lese om hvordan vannkopper smitter.

Tidspunktet er avgjørende

Det som skiller vaksinasjon etter smitte fra vanlig forebyggende vaksinasjon, er at tiden er knapp. For at en posteksponeringsvaksinasjon skal ha best mulighet til å fungere, trenger den å gis innen noen dager etter at man er blitt utsatt. Derfor er det viktig å ikke vente, men ta kontakt med helsetjenesten så snart man vet at man kan være blitt smittet.

For risikogrupper kan antistoffer gis i stedet

Den levende vaksinen passer ikke for alle. Personer med kraftig nedsatt immunforsvar, gravide og nyfødte kan i stedet trenge en annen type beskyttelse: ferdige antistoffer, såkalt immunglobulin. Antistoffene gir en mer umiddelbar, men midlertidig beskyttelse og kan minske risikoen for et alvorlig forløp hos den som er særlig følsom.

• Antistoffer (immunglobulin) kan være et alternativ for risikogrupper.
• Det er særlig aktuelt ved nedsatt immunforsvar.
• Også gravide og nyfødte kan være aktuelle – helsetjenesten vurderer.

Forskjellen mellom de to framgangsmåtene er verdt å forstå. En vaksine lærer kroppens eget immunforsvar å kjenne igjen viruset, men det tar tid og forutsetter at immunforsvaret fungerer tilstrekkelig godt. Ferdige antistoffer gir i stedet en mer umiddelbar, men midlertidig beskyttelse, omtrent som å låne et forsvar til risikoen er over. For den som ikke kan eller bør få den levende vaksinen, kan antistoffer derfor være et viktig alternativ.

Helsetjenesten vurderer hva som passer for deg

Hva som er hensiktsmessig – vaksinasjon, antistoffer eller å avvente – avgjøres alltid av helsetjenesten ut fra hvem det gjelder, helsetilstand og hvor lang tid som har gått siden smittetidspunktet. Det går ikke an å si på forhånd hvilket alternativ som passer i et enkelt tilfelle. Derfor er en individuell vurdering så viktig.

Kontakt helsetjenesten tidlig

Siden beskyttelsen er mest effektiv når den gis raskt, er det beste rådet enkelt: ta kontakt tidlig. Ring legevakt 116117 for helserådgivning, eller fastlegen din, og fortell at du eller noen i familien kan være blitt utsatt for vannkopper. Da kan helsetjenesten avgjøre om et tiltak trengs mens det fortsatt kan gjøre nytte.

Vil du vite hvem som ellers anbefales vaksine, les hvem bør vaksinere seg. Se også våre råd om å beskytte andre mot smitte.

Det kan kjennes uvant å kontakte helsetjenesten "for sikkerhets skyld" når man ennå ikke er syk, men nettopp ved vannkopper er det ofte riktig. Forskjellen mellom å ta kontakt samme dag og å vente en uke kan være forskjellen på om et tiltak rekker å gjøre nytte eller ikke. Dette gjelder særlig hvis du eller noen i husholdningen tilhører en risikogruppe, eller hvis du er usikker på om du har hatt vannkopper tidligere. Helsetjenesten er vant til slike spørsmål og kan raskt avgjøre om noe trenger å gjøres eller om det holder å holde oppsyn.

For dem som planlegger vaksinasjon i rolige omstendigheter, snarere enn etter en akutt smittesituasjon, finnes annen informasjon å lese. Den ordinære vaksinasjonen fungerer annerledes enn et tiltak etter smitte: da handler det om en planlagt beskyttelse på forhånd. Den levende vaksinen er den samme, men sammenhengen skiller seg. Er det aktuelt for deg, kan du lese om vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet og om å vaksinere seg privat. Den som allerede er blitt utsatt for smitte, bør derimot ikke vente på en planlagt time, men ta kontakt direkte slik at helsetjenesten kan vurdere om et raskt tiltak er mulig.

Hvor raskt må vaksinen gis etter smitte?

Den trenger å gis innen kort tid – noen dager – for å ha best mulighet til å forhindre eller mildne sykdommen. Nøyaktig hva som gjelder i ditt tilfelle, avgjør helsetjenesten. Det viktige er å ikke vente, men ta kontakt så snart du vet at du kan være blitt smittet.

Hvem kan få antistoffer i stedet for vaksine?

Antistoffer (immunglobulin) kan være et alternativ for dem som ikke bør få den levende vaksinen, for eksempel personer med kraftig nedsatt immunforsvar, gravide og nyfødte. Helsetjenesten gjør alltid en individuell vurdering av hva som er hensiktsmessig.

Hjelper vaksinasjon etter smitte hvis jeg allerede har fått utslett?

Når sykdommen allerede har brutt ut med utslett, er det for sent for forebyggende vaksinasjon mot nettopp den anledningen. Da handler det i stedet om egenomsorg og å ved behov søke råd. Kontakt helsetjenesten hvis du er usikker på hvor i forløpet du befinner deg.