Vannkopper sprer seg ofte over hele kroppen, og det er ikke uvanlig at enkelte blemmer dukker opp på øyelokkene eller helt inntil øyet. Det ser urovekkende ut, men de fleste slike blemmer gror akkurat som blemmene på resten av kroppen, uten å skade synet. Samtidig finnes det noen varseltegn som handler om selve øyet og som trenger å vurderes av helsetjenesten. Her går vi gjennom forskjellen – rolig og tydelig. Vil du ha en oversikt over alle symptomer finnes avsnittet om vannkoppenes symptomer.
Det viktigste i korthet
- Blemmer på øyelokkene er vanlig ved vannkopper og gror oftest uten problemer.
- Det som skal vurderes er om selve øyet påvirkes, ikke bare huden rundt omkring.
- Varseltegn: vondt i øyet, lysømfintlighet, påvirket syn eller blemme på øyets overflate.
- Legg aldri krem, salve eller andre hudmidler i selve øyet.
- Er du usikker eller bekymret – ring legevakt 116117 for rådgivning.
Blemmer på øyelokkene er vanlig
Ettersom vannkoppenes blemmer kan komme hvor som helst på huden er øyelokkene intet unntak. En eller et par blemmer på øvre eller nedre øyelokk, i øyenbrynet eller i hudfolden inntil øyet er noe mange foreldre ser. De går gjennom samme faser som øvrige blemmer – de dannes, væsker, tørker inn og blir skorper – og gror vanligvis innen samme tid som resten av utslettet. Hvordan blemmene utvikler seg over tid kan du lese om i vannkopper dag for dag.
At vannkopper kan sitte på følsomme steder er velkjent – de kan for eksempel også finnes i munnen og i underlivet. At de sitter nær øyet gjør dem ikke automatisk farligere, men det er forståelig at man vil vite hvor grensen går.
For mange foreldre kjennes blemmer i ansiktet mer dramatiske enn blemmer på for eksempel ryggen, rett og slett fordi man ser dem hele tiden og fordi ansiktet er følsomt. Det er en helt menneskelig reaksjon, men det er verdt å huske på at antallet blemmer og hvor de sitter ikke i seg selv avgjør hvor alvorlig sykdommen er. En blemme på øyelokket er ikke farligere enn en blemme et annet sted bare fordi den tilfeldigvis sitter nær øyet. Det er øyets egen funksjon – synet og hvordan det kjennes inni – som virkelig er det som spiller rolle å holde et øye med.
Forskjellen mellom huden rundt øyet og selve øyet
Det viktigste å forstå er forskjellen mellom en blemme på huden rundt øyet og et problem i selve øyet. En blemme på øyelokkets hud er en hudblemme som enhver annen, og den pleier ikke å påvirke synet. Det som derimot krever en vurdering er om øyet selv blir påvirket – altså om barnet får vondt inne i øyet, blir kraftig lysømfintlig, ser dårligere eller om en blemme skulle oppstå på øyets overflate.
Tommelfingerregel: blemmer på huden rundt øyet pleier å være ufarlige og gror av seg selv. Symptomer fra selve øyet – smerte, lysømfintlighet, synspåvirkning – skal vurderes av helsetjenesten.
Varseltegn som bør vurderes av helsetjenesten
Søk kontakt med helsetjenesten, for eksempel via legevakt 116117, hvis du merker noe av følgende hos barnet eller deg selv:
- Vondt eller skav i selve øyet, ikke bare i huden rundt omkring.
- Tydelig lysømfintlighet – barnet vil knipe sammen øyet eller unngår lys.
- Påvirket eller uklart syn.
- Kraftig rødhet i det hvite i øyet, rikelig rennende eller verkende øye.
- En blemme eller sår som ser ut til å sitte på øyets overflate, ikke bare på øyelokket.
- Øyelokket blir kraftig hovent, rødt og ømt på en måte som tiltar.
Dette innebærer ikke at noe alvorlig har skjedd – men øyet er verdt å la noen se på i disse tilfellene, slik at man kan utelukke påvirkning på hornhinnen eller annet. Når det er lurt å kontakte helsetjenesten i sin alminnelighet beskriver vi i når du skal søke lege.
Det er også bra å vite at et rennende, klissete eller litt rødt øye ikke er det samme som et påvirket øye. Barn med en luftveisinfeksjon eller alminnelig forkjølelse kan få slike plager likevel, og de trenger ikke ha med vannkopper i øyeregionen å gjøre. Det er kombinasjonen av tydelige øyesymptomer – smerte inne i øyet, uttalt lysømfintlighet og synspåvirkning – som er signalet om å la helsetjenesten se på det. Føler du deg usikker på hvor grensen går er det aldri feil å ringe legevakt 116117 og beskrive hva du ser; rådgivningen kan hjelpe deg å avgjøre om barnet trenger å vurderes eller om det holder å avvente hjemme.
Legg aldri krem eller salve i øyet
Kløestillende og bløtgjørende hudprodukter, som de man kan bruke mot kløen ellers, hører hjemme på huden – aldri i selve øyet. Slike midler er ikke laget for øyets følsomme slimhinner og kan irritere. Hvis en blemme sitter på øyelokkshuden kan du stelle den forsiktig som øvrig hud, men hold produktene borte fra øyeeplet. Trenger øyet behandling er det helsetjenesten som avgjør med hva. Generelle kløeråd finnes i artikkelen om å lindre kløen.
Forsøk ikke å spyle, pirke eller klemme på en blemme ved øyet. Hvis barnet gnir mye, forsøk å avlede og hold neglene korte for å redusere risikoen for at blemmen rives i stykker og at smittsom blemmevæske spres til øyet. Generelle knep mot kløen finnes i artikkelen om å lindre kløen.
Når det er akutt
De fleste øyenære blemmer er som sagt ufarlige, men plutselig og tydelig synsforverring, kraftig smerte i øyet eller et øye som raskt blir svært hovent og påvirket skal ikke avventes. Ring da legevakt 116117 for rask rådgivning, eller 113 ved akutt og alvorlig påvirkning. Flere alarmerende tegn finner du i artikkelen om varseltegn og akutt hjelp.
Vanlige spørsmål
Er det farlig med vannkopper på øyelokket?
Oftest ikke. Blemmer på øyelokkets hud gror vanligvis som blemmene på resten av kroppen. Det som trenger å vurderes er om selve øyet påvirkes, for eksempel med smerte, lysømfintlighet eller dårligere syn.
Kan vannkopper påvirke synet?
Blemmer på huden rundt øyet påvirker som regel ikke synet. Får barnet derimot vondt inne i øyet, blir lysømfintlig eller ser dårligere bør øyet undersøkes av helsetjenesten for å utelukke påvirkning på øyets overflate.
Kan jeg smøre kløestillende krem nær øyet?
Du kan stelle blemmer på øyelokkshuden forsiktig, men legg aldri krem eller salve i selve øyet – midlene er ikke beregnet for øyets slimhinner. Trenger øyet behandling er det helsetjenesten som avgjør hvordan.